Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Mener statsråden det er akseptabelt at bosted i Nord-Troms i praksis kan avgjøre hvor raskt en pasient får tilgang til CT-diagnostikk ved mistanke om hjerneslag, og vil statsråden sørge for at Helse Nord og UNN vurderer etablering av CT ved DMS Sonjatun som et konkret tiltak for å sikre likeverdig akuttberedskap for innbyggerne i Nord-Troms?

Begrunnelse

I Nord-Troms har rundt 15 000 innbyggere opptil tre timers reisevei til sitt lokalsykehus, UNN Tromsø. Det er også der nærmeste CT-maskin befinner seg. Behovet for CT er særlig viktig ved mistanke om hjerneslag, hvor rask CT-diagnostikk er avgjørende for å kunne starte riktig behandling. Mens pasienter på Finnsnes kan få CT-diagnostikk i løpet av minutter, kan pasienter i Nord-Troms være avhengige av helikoptertransport og gode værforhold for å få tilsvarende diagnostikk innen behandlingsvinduet. Flere leger i Nordreisa har derfor foreslått at det bør etableres en CT-maskin ved DMS Sonjatun.
Ifølge legene i Nordreisa ble pasienter fra Nord-Troms henvist til om lag 2 000 CT-undersøkelser. Dagens organisering innebærer dermed omfattende pasienttransport, betydelige kostnader og at ambulanser og helsepersonell bindes opp til transport. Samtidig finnes det allerede en modell ved DMS Finnsnes hvor CT kan betjenes lokalt på dagtid og fjernstyres av radiografer i Tromsø ved akutte hendelser utenom ordinær åpningstid.
Etablering av CT ved DMS Sonjatun vil utvilsomt kunne være et konkret tiltak for å sikre likeverdig akuttberedskap for innbyggerne i Nord-Troms.

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringens mål for helse- og omsorgstjenesten er å sikre gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til hele befolkningen, uavhengig av bosted. Samtidig setter vår geografi og spredte bosetning naturlige rammer for hvor avansert medisinsk-teknisk utstyr og spesialisert akuttberedskap kan lokaliseres.

Som jeg også viste til i min besvarelse av skriftlig spørsmål nr. 3001, er det de regionale helseforetakene som har det lovpålagte sørge-for-ansvaret for spesialisthelsetjenestetilbudet i sin region. Dette innebærer at det er Helse Nord RHF, i samråd med sine underliggende helseforetak, som har ansvaret for den helhetlige dimensjoneringen, organiseringen og prioriteringen av tilbudene, inkludert konkrete faglige og driftsmessige vurderinger knyttet til lokalisering av medisinsk-teknisk utstyr som CT-maskiner.

Jeg har innhentet en redegjørelse fra Helse Nord RHF om saken:

«Ved mistanke om hjerneslag er det viktig å raskt avklare om årsaken er blodpropp eller blødning, og dette gjøres ved en CT- undersøkelse. Avstanden til CT-undersøkelse er ulik avhengig av hvor man bor i regionen, og bosted vil alltid være en faktor som påvirker tilgangen til rask diagnostikk og behandling. Det er etablert kompenserende ordninger som bidrar til å redusere tidsbruken ved lange avstander. Ved behov brukes helikopter eller fly. Det er god beredskap i luftambulansetjenesten med høy regularitet, men det vil alltid være noe sårbarhet knyttet til værforhold og eventuell samtidighet.

God logistikk og godt samarbeid i hele behandlingskjeden er viktig. Tiltak som er
iverksatt for å sikre rask transport og avklaring ved mistanke om hjerneslag er:

• Trygg akuttmedisin - der det er utarbeidet felles rutiner for behandling av hjerneslag. Målet er at alle ledd i den akuttmedisinske kjeden – fra pasientens første kontakt med 113 til behandling inne på sykehuset – samarbeider enda raskere og enda bedre.
• eStroke - der målet er å øke kompetansen på hjerneslag i den prehospitale tjenesten. Det brukes en app for hjerneslagscoringen NIHSS (National Institute of Health Stroke Scale), for raskt å avklare hjerneslagets alvorlighetsgrad, og identifisere pasienter som bør direkte til trombektomisenter.
• Tilgang til CT og trombolysebehandling utenfor akuttsykehus er etablert flere steder i regionen; Finnsnes, Alta, Brønnøysund og Mosjøen.

Det er flere forhold som må undersøkes når nye bildediagnostiske tjenester vurderes etablert utenfor sykehus, herunder befolkningsgrunnlag, avstand til nærmeste tilbud, lokaler, tilgang på fagpersonell, kostnader og prioriteringer i forhold til andre behov for tjenester. Dersom grunnlaget for elektive undersøkelser er tilstrekkelig og et tilbud blir etablert, vil neste skritt kunne være å vurdere behovet for og evt. etablering av akuttberedskap som krever vaktordning og samarbeid med nærmeste sykehus. Ved DMS Finnsnes er det etablert en modell der CT betjenes lokalt på dagtid og fjernstyres av radiografer i Tromsø ved akutte hendelser utenom ordinær åpningstid, og hvor beslutning om trombolyse tas av nevrolog på video. Løsningen er bygget opp trinnvis, og så langt er erfaringene gode.

Universitetssykehuset Nord-Norge er godt kjent med at det er et ønske om å etablere
et tilbud, men det foreligger per i dag ikke konkrete planer om å etablere tilgang til
CT- undersøkelser i Nord-Troms.»

Regjeringen er opptatt av gode og trygge akuttmedisinske tjenester i hele landet. Dette ivaretas gjennom et helhetlig samvirke mellom de kommunale legevakttjenestene, bil-, båt- og luftambulansetjenesten og sykehusenes akuttmottak. Jeg har tillit til at Helse Nord RHF og Universitetssykehuset Nord-Norge HF løpende gjør gode faglige vurderinger av hvordan de samlede ressursene og fagkompetansen best innrettes for å sikre en best mulig akuttberedskap for innbyggerne i hele regionen, inkludert Nord-Troms.