Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:3451 (2025-2026)

Innlevert: 07.08.2026
Sendt: 10.08.2026
Besvart: 14.08.2026 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Bent-Joacim Bentzen (Sp)

Spørsmål

Bent-Joacim Bentzen (Sp): Hvilke konkrete retningslinjer, styringssignaler og øvrige føringer har Kunnskapsdepartementet og andre relevante myndigheter gitt norske universiteter og høyskoler siden 2022 for å forebygge utenlandsk etterretning og annen sikkerhetstruende virksomhet i akademia?

Begrunnelse

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: Regjeringen har høy og vedvarende oppmerksomhet på forebyggende sikkerhet i høyere utdanning og forskningssektoren. Sentrale tiltak er grundig redegjort for i Meld. St. 14 (2024-2025) Sikker kunnskap i en usikker verden og spenner fra arbeid med å tydeliggjøre relevant regelverk til utvikling av konkrete verktøy for å bistå institusjonene.
Nasjonal sikkerhet er et tverrsektorielt område hvor flere departementer har gjensidige og til dels overlappende ansvarsområder. Arbeidet er i stor grad knyttet til etterlevelse av regelverk som ligger under andre departementer enn Kunnskapsdepartementet sitt forvaltningsansvar.
Dette gjelder særlig lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven), lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. (eksportkontrolloven) og lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven), samt tilhørende forskrifter. Dette er regelverk som treffer virksomhetene i kunnskapssektoren i ulik grad. Virksomhetene er selv ansvarlige for å sette seg inn i de ulike regelverkene og hvordan disse treffer dem.
I Meld. St. 14 (2024-2025) understreker regjeringen at forskningssikkerhet er en forutsetning for å bevare et åpent forskningssystem, og peker på behovet for bedre risikovurderinger, mer koordinert veiledning og styrket beskyttelse av kunnskap, teknologi og forskningsinfrastruktur.
Forsknings- og utdanningssektoren står i et krevende krysspress mellom forventningen om å være åpen og internasjonalt orientert på den ene siden, og behovet for å beskytte kritisk kunnskap og teknologi på den andre. Norske etterretnings- og sikkerhetsmyndigheter har gjennom flere år advart om at sektoren er sårbar for utenlandsk etterretning og uønsket kunnskapsoverføring. Dette er utfordringer både regjeringen og virksomhetene i sektoren tar på største alvor. Gjennom de årlige tildelingsbrevene stiller vi krav om at universiteter og høyskoler holder seg oppdatert på trusselvurderinger fra nasjonale fagmyndigheter og støtter opp under prioriteringene i den nasjonale sikkerhetsstrategien. Det stilles også rapporteringskrav til institusjonene på dette området.
Et sentralt virkemiddel i dette arbeidet er Styringsdokument for arbeidet med sikkerhet og beredskap i Kunnskapsdepartementets sektor, som ble grundig revidert i april 2025. Her stiller departementet en rekke krav til våre underliggende virksomheter. Noen av disse følger av departementets instruksjonsmyndighet. Andre krav følger direkte av lover og forskrifter. I tillegg til dette er det opprettet flere møteplasser for sikkerhet og beredskap i sektoren, herunder Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren, beredskapsforum for relevante aktører i kunnskapssektoren, Kina-rundebord, et årlig sektormøte om sikkerhet i regi av Kunnskapsdepartementet og egne samlinger i regi av sektoren selv.
Som et resultat av den skjerpede oppmerksomheten på sikkerhet i forsknings- og høyere utdanningssektoren ble også forskning og utvikling av betydning for nasjonal sikkerhet utpekt som en egen grunnleggende nasjonal funksjon i 2024, jamfør sikkerhetsloven. Dette understreker alvoret og betydningen forskning har for den samlede nasjonale sikkerheten. Videre har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Norges forskningsråd utviklet retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid.
Jeg opplever at mange institusjoner har styrket arbeidet med etterlevelse av relevant regelverk, blant annet sikkerhetsloven, eksportkontrollregelverket og sanksjonsregelverket som en konsekvens av kravene vi stiller til dem. Det er gledelig å se at flere virksomheter også har etablert robuste fagmiljøer som arbeider systematisk med sikkerhet og beredskap i tråd med gjeldende lovkrav.
Samlet sett innebærer regjeringens styring at universiteter og høyskoler må arbeide systematisk, kunnskapsbasert og risikobasert med sikkerhet. Mitt og regjeringens mål er å sikre at forskning og internasjonalt samarbeid fortsatt kan foregå i et åpent akademisk miljø, samtidig som nasjonale sikkerhetsinteresser, kritisk kunnskap og sentrale samfunnsverdier ivaretas på en forsvarlig måte.