Spørsmål

Pål Morten Borgli (FrP): Kan finansministeren gi en begrunnelse på hvorfor den skattefrie beløpsgrensen på overtidsmat ikke er justert de siste årene, selv om prisen på mat og andre ting har økt betydelig under begge Støre regjeringene, og har finansministeren noen ambisjoner om øke den skattefrie grensen for overtidsmat?

Begrunnelse

Det har i flere år vært en grense på 200.- for ansatte som mottar et måltid mat ved overtid. Det er et meget beskjedent frigrensebeløp for skatt i en tid der mat har steget betydelig. Vi er i en tid der mange bransjer har det travelt og kampen om gode folk er beinhard. Når det er tidspress på prosjekter og mange velvillige ansatte yter maksimalt på lange dager bør det være en selvfølge at man kan få solid måltid uten å måtte skatte av dette. Det kan umulig være slik at statens finanser tar skade av at folk stiller opp med ekstrainnsats, og at arbeidsgiver får levert et måltid til de ansatte. Med disse høye matprisene burde kanskje satsen vært 350.-, eller i det minste fulgt prisindeks.

Svar

Jens Stoltenberg: Utgangspunktet i skattesystemet er at fordeler vunnet ved arbeid er skattepliktig inntekt. Dette gjelder enten fordelen består i lønn eller i dekning av kostnader som er private, slik som mat. Skattefritaket for overtidsmat er et unntak fra dette. Unntaket bygger på at ansatte som jobber lange dager, kan ha merkostnader til mat hvis måltidet inntas et annet sted enn hjemme.
Gjeldende regler ble innført med virkning fra 1. januar 2019 som ledd i en større omlegging av reglene for skattlegging av naturalytelser, jf. Prop. 86 LS (2017–2018) og Prop. 1 LS (2018–2019). Tidligere gjaldt en skjønnsmessig regel om skattefritak dersom arbeidsgiver yter et «rimelig måltid» ved sammenhengende fravær fra hjemmet på mer enn 12 timer. Samtidig gjaldt det en trekkfri sats dersom den ansatte selv dekker utgiftene til et slikt måltid, og i 2017 utgjorde denne satsen 92 kroner.
Omleggingen innebar at vilkåret ble endret til minst 10 timer sammenhengende arbeid, at naturalytelse og refusjon likebehandles, og at den skjønnsmessige regelen ble erstattet av en fast beløpsgrense på 200 kroner. Beløpsgrensen ble fastsatt etter høring, der den ble vurdert som tilstrekkelig til å dekke et vanlig måltid og ikke bare merkostnaden sammenlignet med å spise hjemme. Den nye grensen innebar en vesentlig økning fra den tidligere satsen. Dersom overtidsmat utover beløpsgrensen på 200 kr dekkes, er bare det overskytende skattepliktig. En bør også ha med seg at bruken av overtidsmat varierer, og at ikke alle arbeidstakere får dekket overtidsmat av arbeidsgiveren sin.
En fast beløpsgrense forenkler vilkåret og gjør det enklere å praktisere for arbeidsgivere og skattemyndigheter. Jeg har ikke vurdert beløpsgrensen for overtidsmat særskilt nå. Men generelt mener jeg det er god grunn til å fortsette forenklingene i regelverket gjennom å slå sammen ulike beløpsgrenser. Også Skattekommisjonen var opptatt av enkelheten i skattesystemet. Når en i årene fremover prioriterer generelle lettelser i inntektsskatten, bør derfor tiltak som kan forenkle og effektivisere skattesystemet, inngå.