Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvor mye statlig og kommunal støtte er i 2026 samlet innvilget eller utbetalt til muslimske trossamfunn, fordelt på tilskudd etter trossamfunnsloven og øvrige statlige tilskuddsordninger, og hvordan mener statsråden at denne omfattende offentlige finansieringen lar seg forsvare når bare to av sju store muslimske organisasjoner svarte på NRKs spørsmål om synet på homofili, samtidig som det er reist alvorlige spørsmål om åpenhet, sosial kontroll og barns rettigheter i offentlig støttede religiøse miljøer?

Begrunnelse

NRK publiserte 3. august en sak der syv store muslimske organisasjoner i Norge ble spurt om sitt syn på homofili. Bare to av organisasjonene svarte. At fem organisasjoner valgte ikke å svare, dokumenterer ikke i seg selv hvilke holdninger de har, men det viser en påfallende mangel på åpenhet om et grunnleggende spørsmål knyttet til likestilling, frihet og retten til å leve åpent som homofil.
Ved inngangen til 2026 var 201 899 personer registrert som medlemmer i muslimske trossamfunn som hadde søkt om statstilskudd. Med tilskuddssats på 1 611 kroner per medlem tilsvarer dette om lag 325,3 millioner kroner i ordinært tilskudd etter trossamfunnsloven. Det faktiske beløpet kan avvike som følge av behandlingen av de enkelte kravene, og undertegnede ber derfor statsråden opplyse hvor mye som faktisk er innvilget eller utbetalt.
Den offentlige finansieringen stopper heller ikke nødvendigvis ved den ordinære trosstøtten. Aftenposten har avdekket at Det Islamske Kultursenter og rundt 25 tilknyttede foreninger har mottatt mer enn 39 millioner kroner i offentlig støtte siden 2021. Pengene skal blant annet ha kommet gjennom trosstøtten, momskompensasjon, strømstøtte, tilskudd til private kirkebygg, sikringstiltak og forskjellige ordninger for barne-, ungdoms- og integreringsarbeid. Bare i 2026 kan de seks menighetene i dette moskénettverket få over 7,3 millioner kroner i ordinær trosstøtte.
Samtidig har et tidligere medlem fortalt om et lukket miljø, streng kontroll og en oppvekst der menigheten regulerte jentenes klær og fritid. Statsforvalteren har åpnet en undersøkelsessak om trossamfunnets overnattingstilbud for barn og unge. Utfallet av denne saken må ikke foregripes, men opplysningene understreker behovet for større åpenhet om virksomheten som skattebetalerne er med på å finansiere.
Religionsfriheten beskytter retten til å tro og utøve sin religion, men innebærer ikke i seg selv en ubetinget rett til offentlig finansiering. Når staten likevel deler ut betydelige beløp, må offentligheten i det minste kunne forvente åpenhet om holdninger og praksis som berører likestilling, integrering, barns rettigheter og enkeltmenneskers frihet. Det bes derfor både om en samlet oversikt over støtten og statsrådens vurdering av om dagens finansieringsordning har legitimitet.

Svar

Lene Vågslid: Foreløpig foreligger det ikke endelige tall for utbetaling av statstilskudd for 2026 til registrerte tros- og livssynssamfunn etter trossamfunnsloven. Det gis ikke kommunale tilskudd etter trossamfunnsloven, og departementet har ikke oversikt over annen kommunal støtte som eventuelt gis til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. I statistikken over utbetalte statstilskudd til registrerte tros- og livssynssamfunn for 2025, som er publisert på statsforvalteren.no, er det mulig å sortere på hvilken religion samfunnene tilhører. Statistikken viser at det samlet under denne ordningen ble utbetalt nær 1,2 mrd. kroner i statstilskudd til ulike tros- og livssynssamfunn i 2025. Av disse mottok muslimske trossamfunn til sammen 300 mill. kroner.
I tillegg til ovennevnte ordning har departementet sett på tildelingene fra ordningene med momskompensasjon og strømstøtte til frivillige organisasjoner. Til orientering ble tilskuddsordningen for privateide kirkebygg avviklet for flere år siden. Det har ikke innen fristen vært anledning til å gjennomgå tildelingen fra alle statlige tilskuddsordninger.
Tildelingene av momskompensasjon til frivillige organisasjoner i 2026 er ennå ikke publisert på Lotteri- og stiftelsestilsynets nettsider. Mitt departement har sett på tildelingene i 2025, som til sammen utgjorde 2,87 mrd. kroner, og sortert ut mottakerne som er muslimske trossamfunn. De muslimske trossamfunnene fikk samlet utbetalt 10,8 mill. kroner i momskompensasjon i 2025. Departementet har gjort samme utsortering blant de frivillige organisasjonene som fikk strømstøtte i 2025. De muslimske trossamfunnene mottok i alt om lag 226 000 kroner i strømstøtte i 2025.
Det er grunnlovsfestet at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje, men det stilles klare krav til åpenhet og innsyn i tros- og livssynssamfunnenes verdigrunnlag, aktiviteter og økonomi.
Når et tros- eller livssynssamfunn søker om å bli registrert, skal det ifølge trossamfunnsforskriften § 3 første ledd gi opplysninger om blant annet

• religionen eller livssynet samfunnet bygger på
• samfunnets lære eller verdigrunnlag i form av religiøse skrifter, verdidokument e.l.
• samfunnets tros- eller livssynsaktiviteter og eventuell annen virksomhet
• samfunnets organisasjons- og styringsstruktur, utbredelse, og regler om organisering i form av vedtekter e.l.
• samfunnets rutiner for inn- og utmelding, vilkår for medlemskap og medlemsregisterføring

Alle registrerte tros- og livssynssamfunn må rapportere årlig om virksomheten. I årsrapporten som sendes til Statsforvalteren, skal det etter trossamfunnsforskriften § 15 blant annet opplyses om

• aktivitetene, arbeidet og tilbudene tros- eller livssynssamfunnet driver
• særskilte tilbud for barn og unge, blant annet om undervisning eller andre trosopplæringstilbud og andre aktiviteter
• den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i tros- eller livssynssamfunnet, herunder kjønnsfordelingen i samfunnets styrende organer
• tiltak tros- eller livssynssamfunnet har iverksatt og planlegger iverksatt for å fremme kjønnslikestilling
• tiltak for å oppnå minst 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i styrende organ som forvalter statstilskuddet (fra og med årsrapporten for 2026)
• begrensninger tros- eller livssynssamfunnet har eller praktiserer når det gjelder tilgang til egne aktiviteter, styrende organer, verv eller stillinger som har sammenheng med ett eller flere diskrimineringsgrunnlag
• segregerte aktiviteter eller tilbud i samfunnet

Registrerte tros- og livssynssamfunn som mottar statstilskudd etter trossamfunnsloven, skal også sende et årlig regnskap til statsforvalteren. I trossamfunnsforskriften § 13 er det fastsatt at regnskapet skal gi en spesifisert oversikt over tros- eller livssynssamfunnets inntekter og utgifter, og vise hva tilskuddet er benyttet til.
For mange mennesker utgjør tros- og livssynssamfunnene viktige fellesskap som skaper tilhørighet og identitet i lokalsamfunnet, og jeg mener det grunnleggende er bra at staten legger til rette for at mennesker kan utøve sin tro eller sitt livssyn, blant annet gjennom trossamfunnslovens tilskuddsordning. Dette endres ikke av at enkelte samfunn enten valgte eller ikke hadde mulighet for å besvare spørsmål fra NRK i sommerferien.
Like fullt deler jeg bekymringen for uakseptable holdninger knyttet til blant annet skeive, som vi vet eksisterer både i noen muslimske og i andre religiøse miljøer. Dette er bakgrunnen for at flere av tiltakene i Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold dreier seg om å styrke aksepten for kjønns- og seksualitetsmangfold i minoritetsmiljøer og religiøse samfunn, og for et omfattende arbeid med tros- og livssynsdialog. Dette arbeidet er særlig viktig i en urolig tid, der behovet for å demme opp for polarisering, fordommer og misforståelser er stort. Jeg opplever at det er god dialog mellom det offentlige og tros- og livssynssamfunnene og mellom samfunnene. Dette skjer blant annet i paraplyorganisasjonen Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som får tilskudd fra mitt departement for å legge til rette for dialog mellom tros- og livssynssamfunn, LHBT+-organisasjoner og organisasjoner for skeive religiøse som opplever utfordringer i tros- og livssynssamfunn.