Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Vil statsråden forenkle merverdiavgiftsreglene for private utbyggere som bygger offentlig infrastruktur ifb. bolig- og næringsprosjekter, og hvordan vurderer statsråden dagens regelverk opp mot en ordning med umiddelbar mva.-refusjon for slik utbygging?

Begrunnelse

Når en privat aktør bygger boliger med tilhørende infrastruktur på vegne av kommunen, ender boligbyggeren opp med en mva.-regning for infrastrukturutbyggingen. Dersom det for eksempel bygges en rundkjøring med kulvert til 100 millioner kroner, må det betales 25 millioner kroner i mva. Dette må betales umiddelbart. Deretter kan det inngås en avtale med kommunen, som gjør at kommunen får tilbake merverdiavgiften som utbygger har betalt. Det avtales videre at kommunen utbetaler beløpet til utbygger. Slik refusjon tar tid.

Svar

Jens Stoltenberg: Utgangspunktet er at det er den som har foretatt en anskaffelse, som kan ha krav på fradrag eller kompensasjon for den merverdiavgiften som påløp ved anskaffelsen. Utgangspunktet er videre at både fradragsrett og kompensasjonsrett avgjøres ut fra forholdene på anskaffelsestidspunktet. Omsetning av fast eiendom er unntatt fra merverdiavgiftsloven. Utbygging av eiendom som skal omsettes gir dermed ikke rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift. Merverdiavgift vil dermed være en kostnad ved slik eiendomsutvikling, enten anskaffelsene direkte gjelder oppføringen av byggene som skal omsettes eller oppfylling av vilkår for utbyggingen.
For bygg og anlegg er det regler om at den som har overtatt slike kapitalvarer, kan få utbetalt merverdiavgift, ut fra sin bruk av kapitalvaren. Dette er nærmere regulert i justeringsreglene. Formålet med reglene er at merverdiavgiftsbehandlingen skal gjenspeile den faktiske bruken av bygg og anlegg over en tiårsperiode. Gjennom justeringsreglene kan dermed en kommune som overtar infrastruktur få utbetalt merverdiavgiftsbeløpet som knytter seg til investeringen.
Justeringsreglene er generelt utformet. De fordeler merverdiavgiftskostnaden over 10 år og stiller krav til bruken for hvert enkelt av disse årene. Kommunen kan få utbetalt en tiendedel av det samlede merverdiavgiftsbeløpet per år, og ikke mer. Kommunen har rett til utbetaling i de årene kommunen bruker kapitalvaren i fradrags- eller kompensasjonsberettiget virksomhet.
Målet om at merverdiavgiften skal være enkel og praktikabel blir best ivaretatt med generelle regler. Generelle regler bidrar samtidig til at avgiften virker nøytralt, slik at den ikke favoriserer enkelte bransjer, aktører eller formål. Nøytrale merverdiavgiftsregler legger til rette for effektiv ressursbruk og bidrar til verdiskapningen i Norge. En særordning som gir et selektivt fortrinn for bestemte utbyggere eller formål, kan dessuten reise spørsmål etter statsstøttereglene i EØS-avtalen. Utgangspunktet mitt er derfor at de generelle reglene er tilstrekkelige til å ivareta aktørene, og at det ikke bør innføres særskilte merverdiavgiftsregler for bygg og anlegg som overføres til det offentlige.