Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Mener statsråden at den høye vikarbruken og økende bruken av ufaglærte i Agder kriminalomsorg er forenlig med målet om en trygg og faglig sterk kriminalomsorg, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å sikre flere faste, kvalifiserte fengselsbetjenter og bedre arbeidsforhold for de ansatte?

Begrunnelse

NRKs reportasje fra Agder fengsel i Mandal viser de omfattende ødeleggelsene etter en alvorlig voldshendelse og synliggjør hvor krevende og risikofylt arbeidshverdagen kan være for ansatte i kriminalomsorgen. Den interne rapporten viser at hele 14 av 24 ansatte på jobb den aktuelle kvelden var ufaglærte vikarer. Hendelsen aktualiserer spørsmålet om bemanning, kompetanse og arbeidsforhold i en sektor med et av samfunnets viktigste sikkerhetsoppdrag.

Samtidig har Agder kriminalomsorg over tid hatt høy vikarbruk og økende bruk av ufaglært personell. Ansatte og deres organisasjoner har gjentatte ganger uttrykt bekymring for at mangel på kvalifiserte fengselsbetjenter svekker kontinuitet, kompetanse og beredskap. Denne utviklingen reiser viktige spørsmål om hvor robust kriminalomsorgen er når stadig flere vakter bemannes av vikarer og ansatte uten fengselsfaglig utdanning.

Regjeringen har selv understreket at kompetente ansatte er en forutsetning for en trygg kriminalomsorg, god rehabilitering og høy sikkerhet. Da må også bemanningen og arbeidsforholdene være i tråd med disse ambisjonene. Når faste stillinger erstattes av vikarer og ufaglærte, øker belastningen på de ansatte som blir igjen. Det kan påvirke både arbeidsmiljøet, sikkerheten og evnen til å forebygge og håndtere krevende situasjoner.

Agder er et tydelig eksempel på en utvikling som flere fengsler melder om. Derfor handler dette ikke bare om ett fengsel, men om hvordan staten ivaretar arbeidsforholdene til ansatte i kriminalomsorgen og sikrer en faglig sterk og trygg tjeneste i hele landet.

Kriminalomsorgens ansatte skal ikke møte stadig mer krevende og potensielt farlige situasjoner med færre faste kolleger og større innslag av ufaglært bemanning. Derfor er det behov for en tydelig redegjørelse for hvordan regjeringen vil redusere avhengigheten av vikarer, styrke rekrutteringen av utdannede fengselsbetjenter og sikre forsvarlige arbeidsforhold og høy sikkerhet i kriminalomsorgen.

Svar

Astri Aas-Hansen: Det er avgjørende at kriminalomsorgen har tilstrekkelig bemanning for å gi både innsatte og ansatte en forsvarlig, meningsfull og trygg hverdag. Uten nok folk, blir det vanskeligere å forebygge konflikter, sikre trygghet og gi innsatte et faglig forsvarlig tilbud som forebygger ny kriminalitet. Jeg er kjent med de utfordringene som Agder fengsel og resten av kriminalomsorgen har med bemanning. Regjeringen har iverksatt ulike tiltak for å imøtekomme disse utfordringene.
Det er etablert flere studieplasser på fengselsbetjentutdanningen, og det er opprettet en desentralisert utdanning. Vi ser at mange søker seg til utdanningen og det legger til rette for at folk blir. I tillegg er fengselsbetjentutdanningen nå etablert som en treårig bachelorutdanning. Dette for å møte det økende behovet for kompetanse og legge til rette for faglig kvalitet, og å gi de ansatte den kompetansen de trenger for å ivareta det viktige og krevende samfunnsoppdraget de har. Omorganiseringen av tidligere KRUS til en ny uavhengig høyskole vil bidra til faglig utvikling og kvalitet, og til at utdanningen utvikles i tråd med behovet i kriminalomsorgen. Det vil også gi bedre forutsetninger for viktig forskning på området. Regjeringen har i tillegg lagt fram en stortingsmelding med tiltak for å bedre forholdene for innsatte og ansatte.
Regjeringen har styrket budsjettene til kriminalomsorgen hvert år, sist med 180 millioner kroner i 2026. Det skal bidra til å øke bemanningen i fengslene. Budsjettøkningene har vært avgjørende for å beholde ansatte og sikre bedre innhold i straffegjennomføringen, men kriminalomsorgen har fremdeles bemanningsutfordringer. Jeg mener derfor at det er viktig å fortsette å prioritere ressurser for å styrke etaten.