Spørsmål

Erlend Svardal Bøe (H): Hva tenker statsråden om Alvez-saken på Svalbard, og hvordan vil statsråden sikre at helseforetakene praktiserer regelverket likt og gir forutsigbar informasjon til berørte familier?

Begrunnelse

Det vises til sak i NRK: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/vernon-pa-svalbard-fikk-regning-fra-sykehuset-pa-100-000-1.17933771

Et overordnet og tverrpolitisk mål i norsk Svalbard-politikk er å opprettholde et stabilt, norsk familiesamfunn i Longyearbyen. For å oppnå dette er vi avhengige av forutsigbare rammebetingelser for de familiene som bor, lever og har sitt arbeid på øygruppen.

Svalbard har en helt særegen status. Det er en kjent og anerkjent forutsetning at utlendingsloven ikke gjelder på Svalbard, og at Svalbardtraktaten gir borgere fra signaturlandene lik rett til adgang og opphold. Det er derfor både legitimt og nødvendig at nasjonale myndigheter har særskilte regler for medlemskap i folketrygden for å forhindre uforutsette økonomiske belastninger for velferdsstaten eller utilsiktet «velferdsturisme».

Likevel har enkelte saker den siste tiden avdekket uforutsette utslag av dagens regelverk, som rammer uskyldige barn og utfordrer målet om et stabilt familiesamfunn, men også tilgangen til arbeidskraft for norske bedrifter på Svalbard.

Utenlandske arbeidstakere i norske bedrifter i Longyearbyen betaler ordinær trygdeavgift og skatt til Norge, og har pliktig medlemskap i folketrygden. Barn som flytter direkte til Svalbard fra utlandet med sine foreldre, blir imidlertid ikke selvstendige medlemmer. Ifølge Helsedirektoratet har disse barna rett til primærhelsetjenester, men de har ikke rett til dekning av spesialisthelsetjeneste (sykehusbehandling).

Dette har ført til en situasjon der barn har færre rettigheter enn sine egne foreldre, og hvor en familie nylig ble sittende med en sykehusregning på over 100 000 kroner etter en nødvendig operasjon av leppe- og ganespalte på Haukeland universitetssjukehus.

Både det lokale sykehuset i Longyearbyen og Helse Bergen har uttalt at de handlet i «god tro» og ikke selv kjente til konsekvensene av regelverket før fakturaen ble utstedt. Det viser behovet for å gjennomgå regelverket, men også sikre riktig praktisering og forståelse av det.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg er ikke kjent med alle detaljene i den konkrete saken og kan derfor ikke kommentere den. Jeg vil imidlertid redegjøre på generelt grunnlag for regelverket som gjelder for helsetjenester for mindreårige barn bosatt på Svalbard.
Utgangspunktet er at pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven ikke gjelder på Svalbard, med noen få unntak fastsatt i forskrift. Dette er forankret i den langvarige norske svalbardpolitikken, som også er lagt til grunn i de to siste Svalbardmeldingene St. meld. nr. 22 (2008-2009) og Meld. St. 26 (2023–2024). Begge meldingene omtaler rammer og føringer for helse- og velferdstjenester som er på Svalbard. Et gjennomgående prinsipp har vært at Svalbard ikke skal utvikles som et livsløpssamfunn, og at det derfor ikke skal bygges opp et fullverdig tjenestetilbud tilsvarende det som finnes på fastlandet.
Hvilke helselover og -forskrifter som gjelder på Svalbard, framgår av forskrift om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen. Forskriften er hjemlet i en rekke lover, blant annet Svalbardloven som gjennomfører Svalbardtraktaten i norsk rett.
For å få dekket utgifter til helsehjelp etter folketrygdloven kapittel 5 kreves som hovedregel medlemskap i folketrygden. Dersom en forelder på Svalbard er medlem, vil et forsørget mindreårig barn ha avledede rettigheter etter folketrygdloven § 5-2 annet ledd bokstav b. Disse rettighetene gjelder imidlertid ytelser etter folketrygdloven kapittel 5 og omfatter primærhelsetjenester, ikke spesialisthelsetjenester.
Svalbard faller utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. Det skilles derfor ikke mellom personer som kommer til Svalbard fra andre EØS-land og personer som kommer fra land utenfor EØS.
Samtidig er det viktig å understreke at barn som bor i Longyearbyen har tilgang til akuttmedisinsk helsehjelp ved Longyearbyen sykehus, og de primærhelsetjenestene som sykehuset tilbyr. I motsetning til sykehus på fastlandet tilbyr Longyearbyen sykehus også primærhelsetjenester som faller innunder folketrygdloven kap. 5. Det er Helse Nord RHF som har ansvar for helsetjenesten på Svalbard.
Regelverket innebærer at det ikke finnes en egen hjemmel for dekning av utgifter til spesialisthelsetjenester for mindreårige barn bosatt på Svalbard, selv om en forelder er medlem av folketrygden.
Jeg har per i dag ingen planer om å foreslå endringer i dette regelverket. Dette må ses i lys av de grunnleggende og langvarige rammene for norsk svalbardpolitikk.
Helsedirektoratet har opplyst at de vil gjøre informasjonen om regelverket tydeligere på Helsenorge.no. Jeg vil også ta kontakt med de regionale helseforetakene for å sikre en mest mulig ensartet praktisering av regelverket, og understreke betydningen av at pasientene får informasjon om eventuelle kostnader før helsehjelp ytes.