Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3412 (2025-2026)
Innlevert: 03.08.2026
Sendt: 04.08.2026
Besvart: 07.08.2026 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden ta initiativ til en dispensasjonsordning slik at drosjer i forhåndsbestilt VIP- og limousineservice kan benytte kollektivfelt uten fysisk taklykt, så lenge gyldig løyve og oppdragskontrakt kan dokumenteres digitalt ved kontroll?
Strenge restriksjoner på bruk av kollektivfeltene i Oslo og Akershus skaper nå utfordringer for aktører i transportnæringen som driver med lukket VIP- og limousineservice og som har dispensasjon fra bruk av taklampe på kjøretøy.

Jon-Ivar Nygård: Innledningsvis vil jeg vise til at kollektivfeltet først og fremst skal sikre god framkommelighet for kollektivtransporten.
Etter trafikkreglene kan kollektivfelt bare brukes av de kjøretøygruppene som følger av skiltet på stedet. Av skiltforskriften § 12 – skilt 508 «Kollektivfelt» - fremgår det at drosje bare kan brukes i kollektivfelt når drosjen er utstyrt med taklykt.
Ettersom vegtrafikkreglene gjelder for alle trafikanter er det viktig med regler som er tydelige, etterprøvbare og enkle å håndheve. Taklykten på drosjene fungerer som et synlig og lett kontrollerbart kjennetegn som gjør det enkelt for kontrollmyndigheten å avgjøre om kjøretøyet er omfattet av ordningen.
Jeg kan ikke se at regelverket åpner for å gi dispensasjon til bruk av kollektivfelt for drosjer som har dispensasjon fra bruk av taklampe på kjøretøyet. Løyvemyndigheten har adgang til å gi dispensasjon fra krav om merking og taklykt for enkelte drosjer, men dette er knyttet til kravene i drosjeregelverket, ikke adgangen til å benytte kollektivfelt.
En forskriftsendring som åpner for at drosjer uten taklykt får tilgang til kollektivfelt, vil reise spørsmål om kontrollmuligheter og håndheving. En slik særordning vil kunne gi økt administrasjon for offentlige myndigheter og bidra til å skape presedens for andre grupper. Selv om hver enkelt unntaksgruppe isolert sett kan ha begrenset betydning, kan summen av mange unntak over tid føre til at kollektivfeltet mister sin funksjon.
Jeg vil videre legge til at det uttrykkelige kravet om taklykt kom inn i skiltforskriften i forbindelse med den første drosjereformen i 2020 hvor taklykt generelt ble frivillig, men hvor det fortsatt skulle være et krav for drosjer i kollektivfeltet ut fra kontrollhensyn og fare for overbelastning av kollektivfeltet.
Jeg kan etter dette ikke se at det foreligger tilstrekkelig tungtveiende grunner til å ta initiativ til en særskilt ordning for tilgang til kollektivfelt for drosjer uten taklykt."