Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Regjeringen har varslet at den vil lovfeste elevers tilgang til trykte læremidler i grunnskolen. I høringsnotatet legges det kun til grunn at skolene skal ha tilgang til «visse trykte ressurser», uten nærmere krav til omfang eller kvalitet.
Kan statsråden opplyse om hvor mange kommuner og grunnskoler som i dag ikke oppfyller det nivået av tilgang til trykte læremidler som forslaget legger opp til, og vil det være tilstrekkelig om en skole har et klassesett med atlaser på naturfagsrommet eller deler ut en kladdebok per elev?

Begrunnelse

Svar

Kari Nessa Nordtun: Regjeringen vil at elever i norsk skole skal få tilgang til flere bøker og få hjelp til å bli bedre lesere, samtidig som skolen legger til rette for mer konsentrasjon og mindre skjermbruk. Forslaget om et nytt lovkrav om tilgang til trykte læremidler og læringsressurser i grunnskolen henger sammen med flere andre tiltak som allerede er igangsatt for å oppnå mer lesing og bedre leseferdigheter.
Det er svært viktig for regjeringen å løfte posisjonen til trykte læremidler i norsk skole. Et lovkrav som foreslått vil bidra til å øke oppmerksomheten rundt viktigheten av trykte læremidler for elevene. Det er ikke aktuelt å lovfeste en generell adgang til digitale læremidler.
Forslaget vil forplikte kommunene til å sørge for at skolene har tilgang til trykte læremidler og ressurser. Forslaget vil gi kommunene og skolene god fleksibilitet, og et godt grunnlag for lokale prioriteringer ut fra behovene lokalt.
Det må vurderes konkret hva som utgjør læremidler og læringsressurser. Læremidler er utviklet til bruk i opplæringen, skal brukes jevnlig i opplæringen, og dekker vesentlige deler av læreplanen i faget. Det som kalles læringsressurser er typisk relevant faglig innhold, men gjerne av mindre omfang. Ettersom verken atlas eller kladdebøker typisk utgjør læremidler, vil dette alene ikke være tilstrekkelig etter forslaget.
Målet med forslaget til regulering er at elever i norsk skole skal få tilgang til flere bøker og få hjelp til å bli bedre lesere, samtidig som skolen legger til rette for mer konsentrasjon og mindre skjermbruk.
Norske kommuner og andre skoleeiere rapporterer ikke i dag om hva slags læremidler og/eller læringsressurser de benytter på sine skoler i ulike klasserom i forskjellige fag. Det er heller ingen nasjonale føringer rundt hvilke trykte læremidler som anbefales faglig. For digitale læringsverktøy har Utdanningsdirektoratet og Sikt utarbeidet en lærmiddelkatalog som hjelper skolen å ta gode valg rundt digitale læremidler, som gir god og trygg læring for alle elever. Utdanningsdirektoratet har også etablert støttetjenesten Tryggere digital læring, som gir skole- og barnehageeiere hjelp til å vurdere digitale løsninger opp mot krav til informasjonssikkerhet, personvern og universell utforming. Vurderingene er tilgjengelige i læremiddelkatalogen.
Jeg mener det foreslåtte kravet vil bidra til å skape en bedre balanse mellom trykt og digitalt i opplæringen. Et slikt krav vil både innebære et tydelig signal til kommunene, og innebære at kommunene aktivt må vurdere hvordan de skal følge opp kravet. Kravet vil omfattes av kommunens internkontrollplikt, jf. kommuneloven § 25-1, noe som innebærer at kommunene må kunne vise til rutiner for å sikre at lovkravet oppfylles lokalt. Forslaget er nå på høring, og jeg håper mange benytter muligheten til å gi innspill.