Spørsmål

Bent-Joacim Bentzen (Sp): Lufttrafikk har fått fritak for CO2-avgift, på blant annet Evenes. Dagens ordning er at selskapene må søke refusjon for avgiften i etterkant av at drivstoff er fylt. Det er altså en annen ordning enn ved Gardermoen, hvor flyselskapene ikke trenger å søke refusjon i etterkant. Ved refusjonsordningen skaper utfordringer både med hensyn til likviditet, samtidig som det er en konkurranseulempe ved lokasjonene hvor en må søke refusjon.
Vil finansministeren sørge for at det er like rammevilkår og ordninger på norske lufthavner?

Begrunnelse

Svar

Jens Stoltenberg: CO2-avgiften på mineralske produkter skal bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av klimagasser fra bruk av mineralske produkter. Avgiften omfatter mineralolje, herunder flydrivstoff, bensin, naturgass og LPG.
For 2026 er den generelle satsen 4,42 kroner per liter. Det er en særlig sats på 4,18 kroner for ikke-kvotepliktig innenriks luftfart, mens mineralolje til kvotepliktig innenriks luftfart og fly i utenriksfart er fritatt for avgift.
I likhet med de øvrige særavgiftene på varer skal CO2-avgiften på mineralolje beregnes ved innførsel og innenlandsk produksjon. Importører og produsenter av mineralolje må registreres for avgiften hos avgiftsmyndighetene. Registrerte virksomheter kan legge avgiftspliktige varer på godkjent lokale. Avgiften beregnes i så fall når varen leveres ut fra lokalet, typisk ved omsetning. Registrerte virksomheter kan levere ut avgiftspliktige varer uten avgift når vilkårene for dette er oppfylt. Dette skjer blant annet når drivstoff omsettes fra kommersielle lufthavner.
Dersom det ikke er avklart hva varen skal brukes til på utleveringstidspunktet, beregnes avgift med ordinær sats. Dette vil for eksempel være tilfelle når varen omsettes til detaljist for videresalg til ulike sluttbrukere. Gjennomgående organiseres fritak i slike situasjoner gjennom refusjonsordninger, der berettiget sluttbruker refunderes avgift direkte fra avgiftsmyndighetene.
På enkelte flyplasser er det Forsvaret som eier og driver tankanlegget for flydrivstoff. Dette gjelder blant annet Evenes. Forsvaret kjøper inn drivstoff til eget bruk, men videreselger også deler av drivstoffet til kommersielle flyvninger. Forsvaret er ikke registrert hos Skatteetaten og er heller ikke berettiget til fritak for eget bruk. Drivstoffet må derfor kjøpes og selges med satsen som gjelder for ikke-kvotepliktig innenriks luftfart, selv om sluttbrukeren kan være berettiget til fritak.
Tidligere var det ikke noe system for å frita drivstoff som ble solgt fra forsvarets flyplasser til bruk i utenriks luftfart og til kvotepliktig innenriks luftfart (tidligere redusert sats). Dette var uheldig av flere grunner. For det første førte det til konkurransevridninger i markedet. For det andre kunne det føre til økte klimagassutslipp ved at tanking ble lagt til andre lufthavner. Med virkning fra 1. juli 2025 ble det derfor etablert en refusjonsordning for mineralolje som leveres fra forsvarets tankanlegg til kvotepliktig innenriks luftfart og utenriks luftfart.
Refusjonsordningen ble utarbeidet av Skattedirektoratet som også sto for høringen. I forbindelse med utarbeidelse av høringsforslaget vurderte direktoratet alternative måter å gjennomføre fritaket på, herunder også gjennomføring som et direkte fritak. Direktoratet frarådet gjennomføring som direkte fritak under henvisning til at dette ville reise prinsipielle spørsmål, og medføre «vesentlige administrative kostnader, sett opp mot formålet».
Jeg har forståelse for at enkelte aktører opplever refusjonsordninger som mindre praktiske enn fritak direkte ved levering, blant annet fordi avgiftsbeløpet må forskutteres. Samtidig er refusjonsordningen en direkte følge av hvordan drivstoffet omsettes ved Forsvarets tankanlegg. Når drivstoffet leveres fra en aktør som ikke er registrert for særavgifter, er refusjon en nødvendig mekanisme for å sikre at avgiftslettelsen tilfaller den berettigede sluttbrukeren.
Jeg mener derfor at dagens ordning representerer en rimelig avveining mellom hensynet til likebehandling og hensynet til et enkelt og administrerbart avgiftssystem.