Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Laabak (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:3389 (2025-2026)

Innlevert: 01.08.2026
Sendt: 03.08.2026
Besvart: 07.08.2026 av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

Bjørnar Laabak (FrP)

Spørsmål

Bjørnar Laabak (FrP): Hvorfor er personer med utviklingshemming i så liten grad omtalt i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026, og hvilke konkrete forventninger har statsråden til NAVs arbeid for å øke arbeidsdeltakelsen og sikre helhetlige tjenester til denne gruppen også utover tilbudet om varig tilrettelagt arbeid (VTA)?

Begrunnelse

I tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 er personer med utviklingshemming kun eksplisitt omtalt som prioritert gruppe ved inntak til varig tilrettelagt arbeid (VTA), samtidig som gruppen er blant dem som har lavest arbeidsdeltakelse og ofte er avhengig av samordnede tjenester fra både NAV og kommunene.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Jeg vil innledningsvis påpeke at med Arbeids- og velferdsetatens brede samfunnsoppdrag er det viktig at departementets styring innrettes slik at det gir etaten tilstrekkelig handlingsrom til å finne hensiktsmessige og gode løsninger for brukerne. Tildelingsbrevet inneholder derfor i utgangspunktet ikke særskilte prioriteringer eller detaljerte føringer knyttet til enkeltstående diagnosegrupper.

Utviklingshemmede utgjør imidlertid et unntak fra denne hovedregelen og er en prioritert gruppe ved inntak til VTA. Dette ble signalisert første gang i supplerende tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet våren 2019, og har vært fulgt opp i tildelingsbrev etter dette.

Hovedregelen ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak er at Arbeids- og velferdsetaten skal gjøre en konkret og individuell vurdering av den enkeltes behov for tiltak samt hensiktsmessigheten av tiltaket. Det følger bl.a. av tiltaksforskriftens § 1-3. Diagnose kan være et viktig element i vurderingen av tiltak, men vil ikke være utslagsgivende alene. Arbeidsevne og bistandsbehov kan variere mye mellom personer med samme diagnose.
Departementet har et ønske om å videreutvikle VTA, som er det tiltaket som oftest brukes av utviklingshemmede. Formålet med VTA er «å utvikle ressurser hos tiltaksdeltakeren gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver». I tråd med dette skal det «jevnlig vurderes om det kan være aktuelt med overføring til andre arbeidsmarkedstiltak, utdanning eller formidling til ordinært arbeid.». Utviklingshemmede i VTA i forhåndsgodkjent virksomhet har mulighet til å hospitere i ordinære virksomheter. Utviklingshemmede som er klare for det og som ønsker det, vil kunne overføres til VTA i ordinær virksomhet. Sistnevnte tiltak blir lagt om med forsterket oppfølging av deltakere fra 1.9.26. Målet er bl.a. å senke terskelen for å kunne arbeide i ordinære virksomheter.

Jeg vil understreke at Arbeids- og velferdsetaten skal foreta en konkret individuell vurdering av den enkeltes behov for bistand. Å ha utviklingshemming skal i seg selv ikke være til hinder for andre typer tiltak enn de som er nevnt over eller formidling til ordinært arbeid.