Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Hvordan vil statsråden ta initiativ til å styrke forbrukervernet i møte med generativ kunstig intelligens (KI), slik at selskaper ikke kan bruke KI til å kartlegge, forutsi og påvirke (individtilpasset kommersiell påvirkning) barns og forbrukeres valg på måter de selv ikke forstår eller har reell mulighet til å kontrollere?

Begrunnelse

Generativ kunstig intelligens representerer et teknologisk skifte som kan endre maktforholdet mellom forbrukere og digitale tjenester. Der algoritmer tidligere anbefalte innhold og målrettet reklame, kan generativ KI analysere språk, preferanser og atferd og tilpasse kommunikasjon i sanntid. Det gir store muligheter, men reiser også grunnleggende spørsmål om forbrukermakt, åpenhet og retten til å ta informerte valg.

Barn og unge er særlig sårbare. De er storbrukere av digitale tjenester, samtidig som evnen til kritisk vurdering fortsatt er under utvikling. Når KI kan skreddersy innhold til den enkelte, oppstår nye utfordringer knyttet til påvirkning som brukeren verken forstår eller har reell kontroll over.

Utviklingen illustreres av KI-baserte samtaleassistenter og digitale «venner» som kan føre langvarige, personlige samtaler. De kan tilpasses brukerens språk, interesser og følelsesmessige reaksjoner. Teknologien kan gi læring og støtte, men reiser også spørsmål om avhengighet, kommersielle interesser og hvor tydelig det er hvem som faktisk påvirker brukeren.

Også voksne møter nye former for kommersiell påvirkning. Tradisjonell reklame er synlig og gjenkjennelig. Generativ KI kan derimot gjøre påvirkningen personlig, kontinuerlig og nærmest usynlig. En tjeneste kan analysere tidligere valg og reaksjoner og skreddersy argumentasjonen for å øke sannsynligheten for et bestemt valg. Det utfordrer etablerte prinsipper om transparens og informerte beslutninger.

EU har innført Digital Services Act og KI-forordningen, som blant annet forbyr enkelte manipulerende KI-systemer og stiller strengere krav til åpenhet og beskyttelse av mindreårige. Samtidig utvikler teknologien seg raskere enn regelverket, og det er grunn til å spørre om dagens vern er tilstrekkelig mot stadig mer avansert individtilpasset påvirkning.

Norge har lange tradisjoner for sterk forbrukerbeskyttelse. Når kunstig intelligens blir en integrert del av hverdagen, må vi sikre at retten til selvbestemmelse og informerte valg følger med inn i den digitale tidsalderen. Spørsmålet er om regelverket er rustet for en utvikling der KI ikke bare forstår hva vi vil, men også blir stadig bedre til å påvirke hva vi velger, og KI går fra å anbefale innhold til å aktivt tilpasse påvirkning av enkeltpersoner.

Svar

Lene Vågslid: Kunstig intelligens (KI) tas i bruk på stadig flere områder i samfunnet. Dette gir store muligheter, men reiser også nye utfordringer. Når KI i økende grad brukes i tjenester og plattformer som forbrukere møter i hverdagen, oppstår det også viktige spørsmål om forbrukervern. Dette gjelder særlig når teknologien gjør det mulig å tilpasse informasjon, innhold og kommersielle budskap til den enkelte bruker på stadig mer avanserte måter. Det er viktig at KI utvikles og brukes på en trygg og ansvarlig måte som ivaretar forbrukernes rettigheter. Dette gjelder særlig for barn og unge, som kan være mer sårbare for digital påvirkning.
Regjeringen arbeider med en ny lov om kunstig intelligens (KI-loven) som skal gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett. Som en del av EUs forenklingspakke på det digitale området ble det i sommer vedtatt endringer i KI-forordningen. Som følge av disse endringene vil regjeringen sende forslag til KI-lov på ny høring høsten 2026, med sikte på å fremme forslag til ny KI-lov for Stortinget våren 2027. KI-loven vil være et viktig steg i arbeidet med å etablere tydeligere rammer for utvikling og bruk av KI i Norge. Regelverket vil bidra til økt åpenhet, ansvarlighet og tillit til KI-baserte tjenester. Selv om KI-forordningen er generell og ikke spesifikt rettet mot barn, tar den høyde for barns særlige rettigheter og sårbarhet i digitale omgivelser.
Samtidig er det viktig å understreke at bruk av KI ikke skjer i et rettstomt rom. Flere sentrale forbrukervernregler er teknologinøytrale og kommer derfor også til anvendelse når KI tas i bruk. Markedsføringsloven setter grenser for hvordan næringsdrivende kan påvirke forbrukernes beslutninger, og gjelder også når KI benyttes i markedsføring. Loven inneholder blant annet regler om urimelig og villedende handelspraksis. Dersom KI brukes til å utforme eller formidle kommersielle budskap på en måte som er villedende eller urimelig overfor forbrukerne, faller dette inn under Forbrukertilsynets tilsynsansvar.
Etter mitt syn gir eksisterende forbrukervern- og personvernregelverk, sammen med kravene som vil følge av KI-loven, et godt grunnlag for å håndtere utfordringer knyttet til stadig mer avansert og individtilpasset kommersiell påvirkning. Samtidig utvikler teknologien seg, som representanten påpeker, svært raskt. Derfor følger regjeringen utviklingen nøye og vurderer fortløpende behovet for ytterligere tiltak for å sikre et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse, særlig for barn og unge.