Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Jonas Andersen Sayed (KrF) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:3391 (2025-2026)

Innlevert: 01.08.2026
Sendt: 03.08.2026
Besvart: 11.08.2026 av utviklingsminister Åsmund Aukrust

Jonas Andersen Sayed (KrF)

Spørsmål

Jonas Andersen Sayed (KrF): Hva er grunnlaget for at regjeringen valgte å kanalisere de norske 20 millionene kronene til jordskjelvresponsen i Venezuela gjennom UNHCR og IFRC, fremfor å benytte SPA-partner Caritas Norge og Caritas Venezuela, som allerede er etablert lokalt i Venezuela med betydelig humanitær tilstedeværelse?

Begrunnelse

Jordskjelvet i Venezuela har rammet et land som allerede står i en dyp humanitær og politisk krise. Norge har over tid lagt til grunn at humanitær respons skal være rask, effektiv og lokalt ledet. Dette er særlig viktig i en situasjon der store internasjonale bistandskutt, blant annet fra USA og andre land, gjør det nødvendig å sikre best mulig bruk av norske bistandsmidler.

Caritas Norge er SPA-partner og en strategisk humanitær aktør for Norge. Venezuela er samtidig et av landene der Caritas Norge allerede har et utstrakt humanitært arbeid, gjennom Caritas Venezuela. Caritas Venezuela er den største humanitære aktøren i landet, hjemmehørende i konteksten og til stede før, under og etter kriser. Organisasjonen har etter det opplyste om lag 30 000 frivillige og høy lokal tillit.

Likevel er de 20 millioner kronene Norge offisielt har bevilget til jordskjelvrespons i Venezuela kanalisert gjennom UNHCR og IFRC. Ved tidligere humanitære kriser i andre deler av verden har Norge benyttet norske strategiske partnere som kanal for nødhjelp. I denne saken fremstår det derfor uklart hvorfor en etablert norsk strategisk partner, att på til med tilgang til en sterk lokal aktør i Venezuela, ikke ble benyttet.

Åsmund Aukrust (A)

Svar

Åsmund Aukrust: Norges humanitære finansiering består av virkemidler som utfyller hverandre ved akutte humanitære kriser.
Jordskjelvene i juni rammet en allerede hardt prøvet befolkning i et land som har stått i en økonomisk og politisk krise i mange år. Norge har etter jordskjelvene bidratt med ca 50 millioner kroner i humanitær støtte.
Norge har inngått strategiske partnerskapsavtaler (SPA) med flere norske humanitære organisasjoner, blant dem Caritas. Avtalene gir organisasjonene fleksibilitet til selv å utløse midler når akutte kriser oppstår, slik som etter jordskjelvene i Venezuela. Dette har både Flyktninghjelpen og Redd Barna gjort, med henholdsvis 10 og 4,3 millioner kroner til deres jordskjelvrespons. Organisasjonene vurderer bruken av midlene ut fra humanitære behov og egen kapasitet. Denne modellen er valgt i samråd med organisasjonene selv, for å sikre at de kan bidra raskest mulig når nye kriser inntreffer.
I tillegg ble det besluttet å tildele 20 mill. kroner til jordskjelvresponsen fra den humanitære reserven. Disse tilleggsmidlene ble fordelt likt mellom FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale Røde Kors føderasjonen (IFRC), for å bidra til beskyttelse, husly, helsehjelp og andre livsviktige tjenester for de som ble rammet. Midlene til IFRC ble kanalisert til Venezuelas Røde Kors og nasjonalforeningene i naboland, og gjorde dem i stand til å fortsette sin respons.
Norge gir også betydelig støtte til ulike internasjonale krisefond. Det er fordi fondene raskt skal kunne utløse midler ved en krise, uten at det krever noe forsinkende saksbehandling. Det er nettopp det som skjedde i Venezuela. Norges støtte til FNs nødhjelpsfond CERF og Røde Kors-bevegelsens nødhjelpsfond DREF fungerte helt etter intensjonen i denne krisen. Bare timer etter at jordskjelvet rammet utløste CERF 148 millioner kroner til FN og deres partnere, og DREF rundt 24 millioner kroner til lokale Røde Kors-foreninger.
Da er det er lokale krefter som responderer. De ulike krisefondene, FN og partnerskapsavtalene komplementerer hverandre.
Samlet gjør dette at hjelpen kan komme raskt i gang, samtidig som beslutninger om den konkrete innsatsen i størst mulig grad tas av aktører med lokal tilstedeværelse og god kjennskap til situasjonen.
Caritas og andre lokale og nasjonale humanitære organisasjoner spiller en viktig rolle i responsen, både gjennom egen innsats og som partnere for internasjonale organisasjoner som mottar norsk støtte. Vi setter stor pris på arbeidet Caritas gjør for å respondere på krisen i Venezuela.