Spørsmål

Hans Edvard Askjer (KrF): Hvordan er kjøp av eskortetjenester over nett i Norge mulig, som feks. via siden Realescort, hvor det annonseres for direkte kjøp av sex og andre seksuelle tjenester i Norge, og hvilke tiltak vil statsråden vurdere for å hindre at slike plattformer bidrar til hallikvirksomhet, menneskehandel og annen utnyttelse av sårbare kvinner i tråd med norsk lov?

Begrunnelse

Det er straffbart å kjøpe sex i Norge. Nettsiden Realescort er like vel en mye brukt plattform der kvinner kan legge ut annonser om eskortetjenester for salg av sex. Det ligger tilsynelatende hundrevis, kanskje nærmere tusen, annonser kontinuerlig ute på nettsiden, ovre hele landet.

Når en nettside såpass systematisk legger til rette for kontakt og handel mellom personer som tilbyr seksuelle tjenester og personer som ønsker å kjøpe slike tjenester ulovlig, reiser det spørsmål om hvordan nettsiden i det hele tatt kan anses lovlig etter norsk rett. Dette gjelder særlig når kjøp av sex er forbudt, og når tilrettelegging for prostitusjon og hallikvirksomhet også er forbudt etter straffeloven.

TV2 har tidligere omtalt at hundrevis av registrerte telefonnumre i annonser på slike nettsider eksempelvis kan knyttes til rumenske bakmenn som bedriver hallikvirksomhet. Organisasjonen ROSA har også vist til at de færreste kvinnene som de er i kontakt med har opprettet annonsene selv. Dette gir grunn til alvorlig bekymring for at nettsidene ikke bare formidler enkeltpersoners egne annonser, men også kan inngå i organiserte former for utnyttelse, hallikvirksomhet, menneskehandel, og rett ut moderne slaveri.

Ber om avklaring fra statsråden på hvordan myndighetene vurderer lovligheten av slike plattformer, og hvilke nye virkemidler og lover som vil være tilstrekkelige for å opprettholde sexkjøpsloven i Norge anno 2026.

Svar

Astri Aas-Hansen: Menneskehandel er en alvorlig form for kriminalitet som innebærer kynisk utnyttelse av mennesker, og som strider mot grunnleggende menneskerettigheter og samfunnsinteresser. Regjeringen er derfor særlig opptatt av å forebygge og bekjempe menneskehandel, herunder hallikvirksomhet og utnyttelse av sårbare kvinner, både i den fysiske verdenen og på digitale plattformer. Sexkjøpsforbudet i straffeloven er et viktig virkemiddel i den forbindelse.

Samtidig er det en kjensgjerning at det kan være vanskelig å ta ned nettsider som det her refereres til, blant annet fordi serverne befinner seg i utlandet og i land med et annet juridisk rammeverk for sexkjøp og hallikvirksomhet. For å møte blant annet disse utfordringene jobber regjeringen med å gjennomføre EUs Digital Services Act (DSA) i norsk rett. Regelverket vil gi oss flere verktøy for å beskytte innbyggerne på internett og gjøre det enklere å melde fra om og håndtere ulovlig innhold på nettsider som er etablert utenfor Norge. Det er en prioritert oppgave for regjeringen å få dette regelverket på plass så raskt som mulig. Jeg er også i gang med å vurdere om det er behov for andre endringer i norsk rett for å gi relevante myndigheter tilstrekkelige hjemler for å kunne pålegge fjerning av ulovlig innhold på internett.

Videre viser jeg til at regjeringen har styrket innsatsen mot menneskehandel gjennom en nasjonal strategi fra 2025, hvor det er fastsatt 18 tiltak som skal gjennomføres frem mot 2030 knyttet til både forebygging, bistand og beskyttelse og straffeforfølgning. Gjennom tiltakene skal man redusere handlingsrommet for menneskehandel, også på internett. I tiltak 14 slås det derfor fast at man skal styrke politiets etterretning for å bekjempe menneskehandel. Som ledd i arbeidet skal politiet blant annet vurdere tiltak for å videreutvikle verktøy og rutiner for å monitorere digitale plattformer for rekruttering og annonsering der det er risiko for menneskehandel, herunder nettsider som RealEscorte. Tiltaket må også sees i sammenheng med tiltak 15, om politiets forebygging, hvor blant annet innsatsen mot organisert prostitusjonsvirksomhet skal intensiveres. Regjeringen er nå i gang med å følge opp strategien.