Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Vil Statsråden sikre at regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven, som nå behandles av Stortinget, gir kunstnere og andre rettighetshavere en reell og praktisk gjennomførbar reservasjonsrett mot at deres verk brukes til trening av generative KI-modeller, og hvilke tiltak vil regjeringen foreslå for å sikre at denne retten faktisk kan utøves?

Begrunnelse

Generativ kunstig intelligens har på kort tid skapt nye utfordringer for opphavsretten. Store mengder tekst, bilder, musikk, film og andre kreative verk brukes som grunnlag for utvikling og trening av KI-modeller. Dette reiser spørsmål om hvordan opphavere skal kunne ha kontroll over egne verk og sikre at skapende arbeid ikke brukes uten tilstrekkelig åpenhet eller mulighet for rettighetshaverne til å ivareta sine interesser.

Stortinget behandler nå regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven gjennom Prop. 41 LS (2025–2026), som blant annet gjennomfører EUs digitalmarkedsdirektiv (direktiv (EU) 2019/790). Proposisjonen omfatter regler om tekst- og datautvinning, som er særlig relevant for utviklingen av generative KI-systemer.

Mange kunstnere og andre rettighetshavere er bekymret for hvordan reglene om tekst- og datautvinning, særlig artikkel 3 og 4 i direktivet, vil fungere i praksis når opphavsrettslig beskyttet materiale brukes til trening av KI-modeller. En reservasjonsrett gir bare et reelt vern dersom den er praktisk mulig å bruke for vanlige skapere.

For mange kunstnere og små rettighetshavere kan det være krevende å vite hvilke verk som brukes, av hvem, og hvordan en eventuell reservasjon skal gjennomføres teknisk. Dersom beskyttelsen i praksis forutsetter at den enkelte kunstner må overvåke globale teknologiselskaper og forstå komplekse tekniske løsninger, kan retten bli vanskelig å håndheve.

Det er derfor viktig å avklare hvordan regjeringen vil sikre at norske opphavere får en reell mulighet til å beskytte egne verk i møte med generativ kunstig intelligens, samtidig som Norge legger til rette for innovasjon og teknologisk utvikling.

På denne bakgrunn bes statsråden redegjøre for hvordan regjeringen vil sikre at reservasjonsretten etter EUs regler blir effektiv i praksis, og om regjeringen vil foreslå tiltak som gjør det enklere for kunstnere og andre rettighetshavere å ivareta sine rettigheter.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale ved trening av generativ kunstig intelligens er en viktig og aktuell problemstilling i det arbeidet regjeringen nå gjør for å gjennomføre EUs digitalmarkedsdirektiv og nett- og videresendingsdirektiv. Regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven, som nå ligger til behandling i Stortinget, inneholder en adgang for opphavere til å reservere seg mot at deres verk brukes til tekst- og datautvinningsformål, som også omfatter trening av generative KI-modeller.
Reservasjon mot trening av KI-modeller må ifølge forslaget skje på en hensiktsmessig måte, og jeg er enig med representanten i at det er viktig at reservasjonen kan gjøres slik at den er både reell og praktisk gjennomførbar for norske opphavere. At forslaget legger opp til at reservasjonen må være «hensiktsmessig», gjør at den kan utformes til å passe ulike typer verk og ulike typer teknologisk utvikling. Der materialet ligger tilgjengelig på Internett, bør reservasjonen gis ved å bruke en metode som er lesbar for maskiner – for eksempel ved at den fremgår av metadata eller av vilkårene for bruk av nettstedet eller tjenesten.
Selv om det ikke enda er utviklet optimale metoder for reservasjon eller fastsatt standarder for alle ulike typer verk, skjer det en kontinuerlig teknologisk utvikling på dette området, og hvilke metoder som er best egnet for ulike typer verk, vil kunne endre seg over tid. Regjeringen følger denne utviklingen nøye. Hvis reservasjonen ikke respekteres, vil det medføre et ulovlig inngrep i opphavsretten – på samme måte som der KI-modeller i dag er blitt trent på opphavsrettslig beskyttet materiale uten samtykke fra rettighetshaverne.
Problemstillinger knyttet til opphavsrett og trening av KI-modeller gjør seg ikke bare gjeldende i Norge, men gjelder på tvers av landegrenser. Det kreves derfor felleseuropeiske løsninger for å møte utfordringene på en effektiv måte, og norske rettighetshavere sikres best når retningslinjer om bruk av metoder for reservasjon utarbeides på et slikt overordnet nivå. Regjeringen følger dette tett, og i EU arbeides det allerede med å støtte initiativer som skal bidra til at opphavsrettssystemet fungerer bedre i en digital sammenheng. KI-kontoret i EU (AI Office) har blant annet utarbeidet The General-Purpose AI Code of Practice, som stiller krav til åpenhet om hvilket opphavsrettslig beskyttet materiale som er benyttet i treningen av KI-modeller, og til identifisering og etterlevelse av reservasjoner mot tekst- og datautvinning. Regjeringen følger også den evalueringen av digitalmarkedsdirektivet som nå skjer på EU-nivå.
Utviklingen på feltet for kunstig intelligens skjer raskt, og regjeringen er opptatt av at norske opphaveres interesser i denne sammenhengen blir ivaretatt på en god måte. Jeg mener regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven gjør nettopp dette, og jeg ser frem til å følge Stortingets videre behandling av forslaget.