Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Vil statsråden sørge for at staten erverver den historiske og strategisk viktige utmarkseiendommen Gaundalen fjellgård i Snåsa ved å bruke midler avsatt til statlige oppkjøp under kapittel 1420, post 32, og dermed sikre eiendommen for fellesskapet, trygge den sørsamiske reindriften og legge arealet under lokal fjellovsforvaltning som statsallmenning?

Begrunnelse

Den historiske fjellgården Gaundalen i Snåsa er lagt ut for salg i det åpne markedet med en prisantydning på 35 millioner kroner. Eiendommen strekker seg over hele 60 250 dekar og ligger som en kile midt inne i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Gaundalen representerer et uvurderlig stykke norsk fjellhistorie og sårbar natur, der det nylig ble vedtatt en stor utvidelse av nasjonalparken gjennom frivillig skogvern i desember 2024.
At en så enorm og sårbar utmarkseiendom nå er til salgs på det frie markedet, skaper berettiget uro. Det er fullstendig urealistisk at lokale bønder eller vanlige utmarksbrukere kan løse ut en kjøpesum på 35 millioner kroner. Dersom ikke staten griper inn, er det en overhengende risiko for at Gaundalen blir kjøpt opp av private aktører som ikke akter og drive eiendommen i samsvar med fjellova.
Både Norges Fjellstyresamband og det sørsamiske reinbeitedistriktet Skæhkere sijte har gått ut med krav om at staten må overta eiendommen. Reindriften frykter med rette at en privat eier med fokus på eksklusiv næringsutvikling vil true beitegrunnlaget og flyttleiene for reinen, og dermed svekke det materielle kulturgrunnlaget som staten er forpliktet til å verne.
Statskog SF har takket nei til å kjøpe Gaundalen ut fra rent forretningsmessige og bedriftsøkonomiske vurderinger. Dette viser med all tydelighet at saken ikke kan overlates til markedskreftene eller kommersielle statlige foretak. Det kreves en politisk beslutning.
Under statsbudsjettets kapittel 1420 (Miljødirektoratet), post 32 (Statlige erverv, vern av naturområder) har Stortinget bevilget midler som er øremerket statlig kjøp og sikring av viktige verne- og friluftsområder. Gaundalen er en perfekt kandidat for et slikt statlig erverv.
Dersom staten kjøper eiendommen, kan den overføres til statsallmennings status og underlegges fjellovsforvaltning av Snåsa fjellstyre. Dette vil gi en enorm verdi for bygdefolket og allmennheten. Det vil sikre lokal, demokratisk styring av utmarka, garantere beiterettigheter for det lokale landbruket, og sikre rimelig tilgang til jakt og fiske for alle. Samtidig vil det gi reindriften den nødvendige forutsigbarheten og beskyttelsen de har krav på. Staten må nå bruke anledningen til å sikre at Gaundalen forblir en del av fellesskapet.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Midlene på kapittel 1420 post 32 er rettet mot resultatområdet naturmangfold, herunder det nasjonale målet om at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. Posten dekker utgifter til fylkesvise verneplaner, nytt landbasert vern, den tidligere nasjonalparkplanen, skogvern og marint vern. Posten skal dekke utgifter til erstatning av økonomiske tap som eiere og rettighetshavere har ved vernevedtak etter naturmangfoldloven og markaloven. Posten kan også dekke kjøp av områder som er vernet eller forutsatt vernet etter naturmangfoldloven, og utgifter staten som grunneier har i forbindelse med overtakelse av innkjøpte eiendommer, inkludert utgifter knyttet til gjennomføring av makeskifte knyttet til nytt vern. Midlene på posten skal i alle tilfeller benyttes til tiltak for å ivareta naturmangfold.

Omtrent to tredeler av eiendommen Gaundalen fjellgård ligger i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, og er underlagt bestemmelsene i verneforskriften for nasjonalparken. Verneforskriften regulerer blant annet vern mot inngrep i landskapet, ferdsel, motorferdsel mm. Etter mitt syn er naturverdiene, inkludert naturgrunnlaget for reindrift og annen samisk kulturutøvelse, allerede godt sikret på den delen av eiendommen som inngår i nasjonalparken.

For å nå de nasjonale målene for naturmangfold er det viktig med en effektiv bruk av budsjettmidlene. Jeg mener vi bør prioritere midlene på budsjettposten til å verne annen viktig natur som i dag ikke er beskyttet, som nytt skogvern, fremfor å kjøpe en eiendom som i stor grad allerede er vernet.