Spørsmål

Marius Langballe Dalin (MDG): Verden står i en klima-, miljø- og naturmangfoldskrise, der nedbygging av natur skjer i en urovekkende stor fart. Helsesektoren globalt er en stor sektor, som med sitt virke har et betydelig klima- og naturfotavtrykk. Samtidig viser forskning at kontakt med natur har store positive helseeffekter.
Kan statsråden redegjøre for om den norske helsesektoren beveger seg i en naturpositiv retning, derav hvordan helsesektoren begrenser sitt naturfotavtrykk og utnytter de positive helseeffekter som kontakt med natur medfører?

Begrunnelse

Verdens helseorganisasjon (WHO) har uttalt at natur er den viktigste kilden til god helse og velvære.(1) Kontakt med natur er assosiert med bedre fysisk og psykisk helse. I rapporten “Nature, Biodiversity and Health, An Overview of Interconnections” beskrives tydelig de negative helsekonsekvensene av tap av natur. Dette inkluderer svikt i matsystemer, vannmangel, økende utbredelse av vektorbårne sykdommer, økende hyppighet av ekstreme værhendelser, konflikt og fordrivelse av mennesker, og tap av helsefremmende muligheter.(2)
Samtidig har Norge undertegnet Kunming-Montreal-rammeverket og med det forpliktet seg til å jobbe for “en reversering av naturtap, betydelig øke arealet av, tilgangen til og fordelene fra grønne og blå områder i urbane og tettbygde strøk, og sikre at biologisk mangfold tas hensyn til i byplanlegging ved å fremme naturlig hjemmehørende biologisk mangfold, samt forbedre menneskers helse, livskvalitet og tilknytning til naturen”. I tillegg oppfordrer avtalen bedrifter og næringer til å rapportere om deres innvirkning på natur og biologisk mangfold, inkludert innflytelsen fra deres forsynings- og verdikjeder, og å jobbe for å redusere slike innvirkninger.(3)
Meld. St. 35 (2023-2024), Bærekraftig bruk og bevaring av natur, understreker at når vi bevarer det biologiske mangfoldet og opprettholder god økologisk tilstand, sikrer vi samtidig de tjenestene naturen gir oss, inkludert bedre fysisk og psykisk helse.(4)
Legenes klimaaksjon har oppfordret norske myndigheter til å ta til orde for en naturpositiv helsesektor og mener Norge har en unik mulighet til å ta lederskap på feltet.(5)
Kilder:
1. WHO. Nature is our Greatest Source of Health and Well-Being. 2020: https://www.who.int/news-room/feature-stories/detail/world-environment-day-2020
2. WHO. Nature, Biodiversity and Health, an Overview of Interconnections. 2021: https://www.who.int/europe/publications/i/item/9789289055581
3. Kunming Montreal Global Biodiversity Framework targets 12 and 15.
4. Meld. St. 35 (2023-2024), Bærekraftig bruk og bevaring av natur
5. Dagens medisin. Norge kan ta globalt lederskap innen natur og helse: https://www.dagensmedisin.no/klima-og-miljo-legemidler-ous-utbyggingen/norge-kan-ta-globalt-lederskap-innen-natur-og-helse/641863

Svar

Jan Christian Vestre: Det pågår arbeid i sektoren som vil bidra til å redusere negativ påvirkning på klima og miljø, og som også kan trekke i retning av et mer bærekraftig forhold til natur. Det er også flere helseinsitusjoner som har tilgang til natur og aktivitetstilbud i grønne omgivelser som del av sitt behandlingstilbud. Jeg vil likevel være varsom med å slå fast at den norske helsesektoren samlet sett allerede kan beskrives som naturpositiv.
I spesialisthelsetjenesten arbeider de regionale helseforetakene og helseforetakene systematisk med samfunnsansvar, miljø og bærekraft. Dette omfatter blant annet anskaffelser, bygg og eiendom, transport, avfall og ressursbruk. Når det gjelder arealbruk og utbygging, må hensynet til natur og miljø også vurderes i de ordinære plan- og beslutningsprosessene, innenfor rammene av gjeldende regelverk. Det vil bero på konkrete vurderinger i den enkelte sak hvordan naturhensyn avveies mot behovet for forsvarlige og framtidsrettede helse- og omsorgstjenester.
Fysisk aktivitet og bevegelse som del av forebygging og behandling i helse- og omsorgstjenesten er godt dokumentert, og er et av innsatsområdene i Sammen om aktive liv, departementenens Handlingsplan for fysisk aktivitet (2020-2029). Helsedirektoratet har utgitt retningslinjer for ulike sykdommer, og i den digitale Aktivitetshåndboken er det samlet faglige råd. Gågrupper og aktivitet i natur egner seg godt for aktivitet. Et godt eksempel på det er Pusterommet i skogen ved Rikshospitalet.
Spørsmålet om å utnytte de positive helseeffektene av kontakt med natur berører også det brede folkehelsearbeidet. Regjeringen følger opp Departementenes Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029 med mål om et mer aktivitetsvennlig samfunn og en mer aktiv befolkning. Friluftsliv er en viktig del av denne handlingsplanen. Det enkle friluftslivet inspirerer til mer fysisk aktivitet og til kontakt med natur, reduserer stress, fremmer samvær og sosial inkludering. Tilgang til nærnatur og turområder, bolignære parker og grøntområder er viktig for folks dagligliv, og for helse og livskvalitet. Aktivitetsnivået i den norske befolkningen er lavt, varierer gjennom livsløpet og mellom kjønn og sosiale grupper. Alle bruker stadig mer tid i ro til stillesitting – ofte foran en skjerm. Friluftsliv er mindre sosialt skjevfordelt enn andre aktiviteter og nær halvparten av oss går tur i parker eller nærnatur flere ganger i uken. Fysisk aktivitet og bevegelse er viktig for eldres helse og livskvalitet, og tilbud om tilrettelagte grupper bidrar til å senke terskelen for å delta. Her spiller også de kommunale Frisklivssentralene en rolle. Å få med seg flere på aktiviteter, er hovedformålet med regjeringens satsing på aktivitetstilbud for eldre og Partnerskap for eldrekraften, hvor regjeringen vil samarbeid med frivilligheten og KS, og friluftslivet inngår i dette arbeidet.
Ansvaret for å planlegge og utvikle helsefremmende nærmiljøer ligger i stor grad hos kommunene. Gjennom sitt ansvar for folkehelsearbeid og lokal planlegging har kommunene en sentral rolle i å sikre tilgang til grønne områder og legge til rette for naturopplevelser og fysisk aktivitet i befolkningen. Statlige helsemyndigheter bidrar med kunnskapsgrunnlag, faglige råd og nasjonale rammer som understøtter dette arbeidet. Regjeringen har i Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur lagt vekt på at naturen gir viktige goder for samfunnet, herunder helse og livskvalitet. Dette er et viktig utgangspunkt også for helse- og omsorgssektoren.
Oppsummert er mitt svar at helsesektoren i Norge arbeider mer systematisk med miljø og bærekraft enn tidligere, blant annet gjennom arbeid med miljø- og samfunnsansvar i spesialisthelsetjenesten. Samtidig er arbeidet med å redusere naturfotavtrykket fortsatt under utvikling. De dokumenterte helseeffektene av natur og grønne omgivelser er viktige, og naturen er en arena for helsefremmende aktiviteter som helse- og omsorgstjenesten kan benytte. Kommunene har her en sentral rolle gjennom folkehelsearbeidet og den lokale samfunnsplanleggingen.