Spørsmål

Anne Grethe Hauan (FrP): Kva krav gjeld til lysbehandlingsutstyr hos avtalespesialistar som behandlar pasientar med psoriasis på vegne av den offentlege spesialisthelsetenesta, og meiner statsråden at dagens krav sikrar eit likeverdig behandlingstilbod, mellom anna tilgang til lyskam for pasientar med psoriasis i hovudbotnen?

Begrunnelse

For mange med psoriasis er lysbehandling ei god og effektiv behandling som reduserer betennelse i huda og gir god og langvarig effekt. Lysbehandling blir ordinert av hudlege og er ofte aktuell når smørjebehandling ikkje har god nok effekt, eller for dei som av ulike grunnar ikkje kan bruka annan systemisk behandling.
Sjølv om mange har god effekt av lysbehandling, får Psoriasis- og eksemforbundet stadig tilbakemeldingar om at det er vanskeleg å få gjennomført behandlinga.
Lysbehandling blir som regel tilbydd i hudlegekontora si opningstid. For mange betyr det lange reisevegar, fråvær frå jobb eller skule og fleire timar til reise og venting, sjølv om sjølve lysbehandlinga ofte berre tek nokre få minutt. I tillegg tilbyr ikkje alle hudlegekontor lysbehandling.
Tidlegare lånte Psoriasis- og eksemforbundet ut lysbehandlingsutstyr til pasientar som hadde fått lysbehandling ordinert av hudlege. I juni 2022 tok Direktoratet for strålevern og atomsikkerheit kontakt med Psoriasis- og eksemforbundet for å avklara regelverket. Direktoratet presiserte at det ikkje er tilstrekkeleg at hudlegen har ansvaret for lysbehandlinga. Lysbehandlinga må òg gjennomførast av autorisert helsepersonell, jf. strålevernforskrifta § 48 bokstav g. Dette har avgrensa tilgangen til lysbehandling for mange pasientar.
Psoriasis- og eksemforbundet får ofte spørsmål om kvar pasientar kan få lysbehandling, og har derfor laga ei oversikt over behandlingstilboda. Samtidig opplever mange at hudlegar ordinerer lysbehandling utan å tilby lysbehandling sjølve. Pasientane må då sjølve undersøkje kvar dei kan få gjennomført lysbehandling.
Forbundet får òg tilbakemeldingar om at det sjølv i Oslo er vanskeleg å finna tilbod om lyskam for pasientar med psoriasis i hovudbotnen, og at pasientar blir sende frå den eine hudlegen til den andre. Etter det Psoriasis- og eksemforbundet kjenner til, stiller dei regionale helseføretaka ikkje krav om at avtalespesialistar skal tilby denne typen utstyr. Det er derfor opp til den enkelte hudlegen kva utstyr som blir kjøpt inn og kva behandlingstilbod pasientane får.

Svar

Jan Christian Vestre: Det foreligger ikke nasjonale eller regionale krav som spesifiserer at avtalespesialister i hudsykdommer skal tilby lysbehandling eller hvilke typer utstyr som skal være tilgjengelig.
Avtalespesialistene er selv ansvarlige for den faglige kvaliteten på tjenestene som ytes, og er pålagt å følge nasjonale og internasjonale retningslinjer for utredning og behandling innen sitt fagområde. Tilbudet er i hovedsak basert på den enkelte avtalespesialists faglige vurderinger og prioriteringer innenfor gjeldende regelverk og krav til forsvarlighet.
For å svare på spørsmålet har jeg innhentet informasjon fra de regionale helseforetakene.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at de har 53 avtalespesialister innenfor fagområdet hudsykdommer, hvorav 50 oppgir at de tilbyr lysbehandling. Rammeavtalen med avtalespesialistene forutsetter at det inngås samarbeidsavtale mellom avtalespesialist og helseforetak om blant annet behandlingstilbud, ventelistearbeid, med mer. Helse Sør-Øst RHF har ikke spesifikke krav til utstyr eller behandlingstilbud i de individuelle avtalene som er inngått med den enkelte spesialist, men viser til rammeavtalen mellom de regionale helseforetak og Den norske legeforening; Legen skal foreta undersøkelser, diagnostikk og behandling innen sin spesialitet og i henhold til lov, forskrift, nasjonale, regionale planer og gjeldende faglige retningslinjer og behandlingsveiledere. Legen skal organisere sin venteliste i henhold til gjeldende prioriteringsveiledere.
Ifølge Helse Sør-Øst RHF initieres lysbehandling av hudlege og skal gjennomføres under tilsyn av helsepersonell i tråd med strålevernsregelverket, noe som oftest innebærer gjennomføring innenfor ordinær åpningstid, Det finnes flere behandlingsformer (smalspektret UVB, bredspektret UVB, vanlig UVA og langbølget UVA) og tekniske løsninger, fra helkroppskabinetter til mer målrettet utstyr. Tilgjengeligheten av slikt utstyr varierer mellom praksiser. Helse Sør-Øst RHF viser til at behovet for lysbehandling er redusert over tid som følge av nye behandlingsalternativer, noe som påvirker dimensjonering og prioritering av tilbudet. Kapasiteten i regionen vurderes samlet sett som tilstrekkelig, men tilgjengeligheten kan variere. Helse Sør-Øst RHF påpeker at hva som er nødvendig utstyr og behandlingsopplegg, må vurderes ut fra pasientenes behov, faglig utvikling og tilgjengelige behandlingsalternativer. Ifølge Helse Sør-Øst RHF vil det forhold at enkelte typer utstyr ikke er tilgjengelig ved alle behandlingssteder, ikke nødvendigvis innebære at pasientene ikke mottar et likeverdig helsetilbud.
Helse Vest RHF opplyser at avtalespesialister kun finnes i opptaksområdene til Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF. I tillegg foretas det lysbehandling ved de respektive helseforetakene i regionen. Hudavdelingen i Helse Bergen HF gjennomfører om lag 16 000 behandlinger årlig, også for barn fra to års alder. Lyskam er tilgjengelig, men bruken er ifølge helseforetaket begrenset grunnet utfordringer med hygienisk forsvarlig utstyr. Seks av åtte avtalespesialister i opptaksområdet opplyser at de tilbyr lysbehandling, men det framgår ikke om dette inkluderer lyskam. Helse Stavanger HF opplyser at lysbehandling tilbys til utvalgte pasienter med psoriasis, men at aktiviteten har falt betydelig etter innføringen av biologiske legemidler. Ifølge Helse Stavanger HF har det vært en reduksjon på om lag 60–70 % i bruken av lysbehandling de siste ti årene og lyskam har ikke vært tilbudt ved Helse Stavanger HF siden tidlig på 2000-tallet. Det er tre avtalespesialister i opptaksområdet til Helse Stavanger HF, og samtlige tilbyr lysbehandling. Helse Vest RHF har ikke fått informasjon om avtalespesialistene tilbyr lyskam.
Helse Midt-Norge RHF stiller ingen spesielle krav til sine avtalespesialister utover at behandlingen skal være faglig forsvarlig, medisinsk indisert og utført med godkjent medisinsk utstyr. Det vises til at hudleger i avtalepraksis har ulik innretning på praksisen sin og at et generelt krav om spesifikt lysutstyr kan derfor være dårlig tilpasset det faktiske pasientbehovet i den enkelte praksis. I Helse Midt-Norge har alle avtalespesialistene innen hudsykdommer tilbud om lysbehandling for pasientene sine.
Helse Nord opplyser at det er to hudavdelinger i regionen; ved Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø og ved Nordlandssykehuset Bodø. I tillegg er det polikliniske tilbud ved flere av sykehusene, der det også tilbys lysbehandling, samt hos de tre avtalespesialistene i regionen. Avtalespesialistens rettigheter og plikter er i all hovedsak regulert i rammeavtaler og individuelle avtaler inngått med Helse Nord RHF.
Helse Nord RHF viser til at avtalespesialistene i regionen samarbeider om opplæringen, og arrangerer blant annet heldagskurs minst hvert 5. år. Helse Nord RHF stiller ikke spesifikke krav til hvilket utstyr avtalespesialistene skal ha. I oppfølgingsmøtene de har med hver spesialist er utstyrsbeholdningen tema, samt hvordan internkontroll som gjelder utstyr, rutiner/prosedyrer og oppbygging og vedlikehold av kompetanse ivaretas. Status hos avtalespesialistene er et alle tilbyr lysbehandling, både helkropp og spesifikk behandling av hender og føtter, underliv og perianalt, og behandling av hodebunn med lyskam. Kapasiteten i regionen opplyses som god, og ventetiden fra indikasjon er stilt til behandlingsstart er svært kort.
Jeg viser til svarene fra de regionale helseforetakene der det framgår at rammeavtalen mellom Legeforeningen og de regionale helseforetakene gir føringer for hvilke krav som stilles til avtalepraksis generelt. Ifølge de regionale helseforetakene stilles det ikke spesifikke krav til utstyr eller behandlingstilbud i avtalene med den enkelte hudlegespesialist, da hva som er nødvendig utstyr og behandlingsopplegg, må vurderes ut fra pasientenes behov, faglig utvikling og tilgjengelige behandlingsalternativer.