Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3315 (2025-2026)
Innlevert: 29.06.2026
Sendt: 29.06.2026
Til behandling

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Vil finansministeren ta initiativ til å innføre en norsk digitalskatt etter modell fra blant annet Frankrike, Italia, Spania og Storbritannia, og hvis ikke, hvilke politiske og rettslige hensyn begrunner at regjeringen fortsatt velger å avvente en slik ordning, når flere europeiske land allerede har innført tilsvarende skatter?
Den digitale økonomien har endret hvordan inntekter skapes, men skattesystemene i mange land er i stor grad utviklet for en økonomi der verdiskaping forutsatte fysisk tilstedeværelse. I dag henter globale teknologiselskaper betydelige inntekter fra norske brukere, annonsører og virksomheter, uten at dette i samme grad reflekteres i beskatningen i markedet hvor inntektene genereres.
Flere europeiske land, blant annet Frankrike, Italia, Spania og Storbritannia, har derfor innført egne digitalskatter som retter seg mot omsetning eller digitale tjenester i det nasjonale markedet. Dette er gjort innenfor rammene av deres internasjonale forpliktelser, og viser at det i praksis finnes ulike politiske valg for hvordan man kan innrette beskatning av store digitale aktører.
I Norge er det per i dag ikke innført en tilsvarende ordning.
SV mener dette reiser et grunnleggende spørsmål om rettferdighet og like konkurransevilkår. Norske virksomheter, enten det gjelder medier, handel eller tjenesteyting, betaler skatt av verdiene de skaper i Norge. Samtidig opererer globale teknologiselskaper i stor grad i det norske markedet uten en tilsvarende særskilt beskatning av disse markedsinntektene.
Dette handler også om tilliten til skattesystemet. Når store deler av den digitale økonomien utvikler seg raskt, mens skattesystemet ikke følger etter, oppstår det et økende gap mellom hvor verdier skapes og hvor fellesskapet får sin andel av disse verdiene.
All den tid dette gjelder enorme inntjeninger uten beskatning, noe som bl.a. utfordrer andre medier som er avhengige av annonseinntekter, er det ikke urimelig at teknologiselskapene som et hvilket som helst annet selskap også må betale skatt.
På denne bakgrunn er det relevant å avklare hvorfor Norge fortsatt ikke har innført en digitalskatt, til tross for at flere sammenlignbare europeiske land har valgt å gjøre det. Dersom regjeringen mener at Norge ikke bør følge samme modell, er det nødvendig å få tydeliggjort hvilke politiske og eventuelle rettslige hensyn som begrunner dette valget.
Formålet med spørsmålet er derfor å få en politisk avklaring av hvorfor Norge velger en annen tilnærming enn flere europeiske land når det gjelder beskatning av de største digitale selskapene som opererer i det norske markedet.
Svaret er ennå ikke tilgjengelig