Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Vil statsråden ta initiativ til å endre ordningen med aktivitetshjelpemidler slik at personer som oppfyller vilkårene ikke lenger risikerer avslag utelukkende fordi den årlige bevilgningen er brukt opp eller alder, og hvis ikke, hva er den prinsipielle begrunnelsen for å videreføre en ordning der utfallet av en søknad avhenger av budsjettstatus og alder fremfor dokumentert behov?

Begrunnelse

Dagens ordning med aktivitetshjelpemidler medfører i praksis at mennesker med funksjonsnedsettelser konkurrerer mot hverandre om retten til fysisk aktivitet.

Ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år er rammestyrt. Det innebærer at personer som oppfyller vilkårene for å få et aktivitetshjelpemiddel kan få avslag, ikke fordi behovet er mindre eller dokumentasjonen er utilstrekkelig, men fordi den årlige bevilgningen er brukt opp.

Konsekvensen er at personer med samme funksjonsnedsettelse og samme dokumenterte behov kan få ulikt utfall av søknaden. En søker som behandles tidlig på året kan få innvilget hjelpemiddel, mens en annen med identisk behov kan få avslag senere på året fordi midlene er brukt opp. Utfallet avhenger dermed ikke bare av behov og vilkår, men også av tidspunktet søknaden behandles. I tillegg er adgangen til aktivitetshjelpemidler etter fylte 26 år er rammestyrt og aldersavgrenset, mens tilsvarende hjelpemidler for personer under 26 år er rettighetsbaserte og overslagsbevilgede. Man kan jo lure på om regjeringen mener at personer over 26 år ikke har behov for fysisk aktivitet.

Norges Handikapforbund og andre aktører har over tid påpekt at dette skaper uforutsigbarhet og i praksis begrenser muligheten til å delta i fysisk aktivitet, idrett og fritidsaktiviteter for personer med funksjonsnedsettelse. Fysisk aktivitet er samtidig et viktig virkemiddel for å forebygge helseplager, opprettholde funksjon og fremme deltakelse og livskvalitet.

Spørsmålet gjelder ikke størrelsen på bevilgningen, men innretningen av ordningen. Når personer som oppfyller vilkårene likevel kan få avslag fordi bevilgningen er brukt opp, innebærer det at budsjettstatus får avgjørende betydning for om den enkelte får tilgang til et hjelpemiddel som skal kompensere for funksjonsnedsettelse.

På denne bakgrunn bes statsråden avklare om regjeringen mener dagens innretning er hensiktsmessig, eller om det vil bli tatt initiativ til å endre ordningen slik at oppfylte vilkår og alder ikke i seg selv kan gi avslag som følge av at årets bevilgning er brukt opp.

Svar

Kjersti Stenseng: Fysisk aktivitet gir store helsegevinster, og muligheten til deltakelse i ulike aktiviteter er viktig både for arbeidsevnen og det sosiale livet til personer med funksjonshemminger. Ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år bidrar til å legge til rette for at personer med funksjonshemminger kan drive fysisk aktivitet både alene og sammen med andre.

Bevilgningen dekker ikke etterspørselen etter aktivitetshjelpemidler. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiets budsjettpartnere på Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å styrke ordningen med 15 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026. Dette ga en økning i bevilgningen på mer enn 20 prosent og bidro til at flere enn før fikk tilgang til et aktivitetshjelpemiddel.

På tross av økningen i bevilgningen, ble bevilgningen i år fortsatt brukt opp tidlig på året. Jeg er derfor enig med representanten i at dagens innretning, som gjør ordningen til en «førstemann til mølla»-ordning, må ses nærmere på.. Regjeringen vil vurdere om det skal gjøres endringer og eventuelt komme tilbake til det i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.