Spørsmål

Rune Støstad (A): Hva vil bli konsekvensen for norsk matproduksjon av å fjerne importvernet, og hvordan vil fjerning av importvernet påvirke norsk matproduksjon, selvforsyning, matberedskap, næringsmiddelindustrien og økonomien til norske bønder?

Begrunnelse

Fremskrittspartiet har i sitt partiprogram vedtatt at norske tollsatser og beskyttelsesregimer gradvis bør reduseres eller fjernes. Samtidig har partiets representanter understreket at de ønsker å legge til rette for heltidsbonden.

Det er derfor viktig å få belyst om Frp’s ønske om å redusere eller fjerne importvernet lar seg forene med partiets uttalte mål om å legge til rette for heltidsbonden, eller om en slik politikk tvert imot vil svekke grunnlaget for heltidsjordbruk i Norge.

Arbeiderpartiet har et motsatt utgangspunkt. Vi mener tollvernet er en av bærebjelkene i norsk landbrukspolitikk. Sammen med jordbruksforhandlingene og de øvrige landbrukspolitiske virkemidlene gjør tollvernet det mulig å produsere mat i et land med krevende klima, korte vekstsesonger og høyt kostnadsnivå. Tollvernet bidrar til at vi kan utnytte jordbruksressursene i hele landet, opprettholde bosetting, sikre bøndene et inntektsgrunnlag og styrke norsk matberedskap.

Et svekket importvern vil ikke bare påvirke bondens økonomi. Det vil også kunne få konsekvenser for selvforsyningen, råvaretilgangen til næringsmiddelindustrien – som sysselsetter om lag 40 000 mennesker og er Norges største landbaserte industri – og for de mange arbeidsplassene i transport, håndverk og andre deler av verdikjeden som er avhengige av et aktivt norsk landbruk.

For Arbeiderpartiet handler tollvernet ikke først og fremst om toll. Det handler om å sikre at Norge fortsatt kan produsere mat i hele landet, også i en mer urolig verden.

På denne bakgrunn bes statsråden redegjøre for hvilke konsekvenser en vesentlig reduksjon eller avvikling av importvernet vil få for norsk matproduksjon, matberedskap, arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Norge har krevende naturgitte forhold for matproduksjon og et generelt høyt kostnadsnivå. Et velfungerende og solid importvern er derfor avgjørende for å kunne ha et høyere prisnivå på landbruksvarer i Norge enn i utlandet for å bidra til å opprettholde og utvikle norsk jordbruk og matproduksjon. En fullstendig analyse av en fjerning eller svekkelse av importvernet er utenfor rammen av det som kan svares ut gjennom dette svaret. Det er likevel hevet over enhver tvil at en slik endring av en av jordbrukspolitikkens viktigste pilarer dramatisk vil redusere inntektsmulighetene til norske bønder. Tollvernet er også en sentral forutsetning for at markedsreguleringen av landbruksvarer kan fungere. Totalt sett vil en fjerning av importvernet treffe norsk jordbruk og matindustri hardt, med redusert matproduksjon, selvforsyning, beredskap, verdiskaping og endret bosettingsmønster som resultat.
Jeg vil understreke at Norge er en handlende nasjon, også med landbruksvarer. I 2025 ble i overkant av 81 prosent av alle landbruksvarer (mat og fôr) importert tollfritt. Anslagsvis 70 prosent av varene som omsettes i norske dagligvarebutikker kan importeres tollfritt eller til lav toll fra utenlandske leverandører.
I debatten om det norske importvernet for landbruksvarer er det også viktig å påpeke at importvernet er fleksibelt, og innrettet slik at man kun skal beskytte de varer man produserer i Norge. Tollsatsene på landbruksvarer varierer altså etter behovet for tollbeskyttelse. Det er ikke toll på landbruksvarer som ikke produseres i Norge som for eksempel sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris, eller for frukt og grønt utenfor norsk sesong. De høyeste tollsatsene er på landbruksvarer som produseres i Norge og hvor vi er nærmest selvforsynte, eksempelvis storfekjøtt, lammekjøtt og melkeprodukter. Systemet med administrativt nedsatte tollavgiftssatser gir tilgang til import også av disse varene til norsk prisnivå, dersom det er underdekning i det norske markedet. For bearbeidede landbruksvarer er tollavgiftssatsene moderate og legger til rette for importkonkurranse. I tillegg er det gitt betydelige kvoter for import av en rekke varer og varegrupper med redusert eller ingen toll.
OECDs Agricultural Policy Monitoring and Evaluation er en årlig rapport som kartlegger og sammenligner landbruksstøtte og landbrukspolitikk i ulike land. Den skal gi et samlet bilde av hvor mye støtte som gis, hvordan den er utformet, og hvilke effekter den har. OECD har dessverre ingen simuleringer av konsekvensen av å fjerne tollvernet for produksjon, selvforsyning eller matberedskap, men deres beregning av markedsprisstøtte (MPS) kan likevel fortelle noe om betydningen av det norske importvernet for norske bønders økonomi. OECDs MPS beregner hvor mye norske bønder mottar i ekstra inntekter grunnet at innenlandske priser holdes/ligger over verdensmarkedsprisene på et utvalg jordbruksprodukter gjennom tollvern, men også importrestriksjoner og markedsreguleringer. I 2024 beregnet OECD at Norges MPS utgjorde 631 mill. amerikanske dollar (USD), mens gjennomsnittet for 2022-2024 lå på 678 mill. USD. I denne beregningen er ikke all norsk jordbruksproduksjon representert. De seneste årene har de utvalgte produksjonene utgjort i overkant av 70 prosent av den totale produksjonsverdien i norsk jordbruk. Det finnes ikke et eget estimat for hvor stor andel av MPS som kan tilskrives tollvernet alene, men i Norges tilfelle kan man anta at mesteparten av MPS i praksis kan tilskrives tollvernet.
Den årlige verdien av prisstøtten som i hovedsak følger av importvernet har altså de siste årene ligget på omtrent 7 mrd. kroner. Å vurdere den direkte effekten av bortfall av denne prisstøtten er krevende, men en isolert statisk vurdering skulle tilsi at en fjerning av tollvernet ville kunne gi betydelig mer enn 7 mrd. kroner i reduserte inntekter, da mange produksjoner ikke er representert i beregningen. Et slikt anslag sier ingenting om hvilke andre ringvirkninger fjerning av tollvernet ville hatt for arbeidsplasser og inntekt i næringsmiddel-industri eller verdikjeden for øvrig. Det tar heller ikke høyde for hvilke kompenserende virkemidler som kunne vært tatt i bruk for å opprettholde jordbruksproduksjon og verdiskaping i jordbruket og kostnadene ved dette.
I en bredere analyse av effekter av fjerning eller svekkelse av tollvernet ville det være mulig å modellere effektene både på sektornivå, for enkeltproduksjoner og med hensyn på hvordan endringene ville slå ut geografisk og mellom bruk av ulike størrelser. For å illustrere effekten av importvernet for en gjennomsnittlig melkeprodusent med 245 000 liter i kvote vil prisdifferansen mot EU utgjøre om lag 2,80 kroner per liter melk, tilsvarende om lag 700 000 kroner. På den andre siden vil fôrkostnaden bli noe lavere fordi det ikke vil være mulig å opprettholde dagens kornpriser uten en betydelig økning av prisnedskrivingstilskuddet.
Norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri er i stor grad basert på foredling av norskproduserte råvarer. Den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien er i dag Norges største fastlandsindustri, hvor 2 900 bedrifter sysselsetter 39 000 mennesker. Uten tollvern vil både norsk råvaretilgang og konkurransesituasjonen for næringsmiddelindustrien svekkes, og det er grunn til å forvente at betydelige deler av matindustrien ikke vil ha grunnlag for videre drift.
Det er en hypotese at produksjoner med stor andel markedsinntekter, som de kraftfôrkrevende produksjonene svin og fjørfe, er mest utsatt for endringer i importvernet. På den andre siden er det sannsynlig at endringene i minst like stor grad vil treffe kornproduksjonen og muligheten for å opprettholde og øke norsk selvforsyning av fôr- og matkorn.
Jeg vil avslutningsvis minne om at Regjeringen har satt ambisiøse mål for norsk landbruk og matindustri. Et solid importvern er en forutsetning for å nå målene våre om økt selvforsyning, bedre inntektsmuligheter og landbruk over hele landet. Svekkelser i importvernet enten ved at det fjernes, redusert tollnivå eller økte kvoter med redusert eller ingen toll, vil ha negative konsekvenser for jordbruket, norsk matproduksjon og matvareberedskap.