Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden gi Nkom og Konkurransetilsynet et tydelig mandat til å fastsette og håndheve konkrete tidsfrister for åpning av fibernettene, og hva er innholdet i kravet om at tilgang skal gis på «rimelige og rettferdige vilkår»?

Begrunnelse

Erfaring viser at åpning av nett kan trekke ut i tid når det overlates til aktørene selv. Nkom har vist til at de kan pålegge sterke regionale aktører å åpne nettene på rimelige og rettferdige vilkår, men begrepet er lite konkretisert. Uten klare tidsfrister og en tydelig definisjon av vilkårene blir det krevende for nye aktører å planlegge og konkurrere.

Svar

Karianne O. Tung: Regjeringen har sikret et ekomregelverk med sterke virkemidler: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har allerede i dag fullmakt til å pålegge markedsaktører med sterk markedsstilling konkrete forpliktelser om åpning og vilkår. Det følger av Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven).
Det fremgår av ekomloven kap. 6 og kap. 7 at Nkom kan utpeke tilbyder(e) med sterk markedsstilling (SMP-tilbyder) og pålegge dem særskilte forpliktelser, for eksempel om tilgang til nett og tjenester, om ikke-diskriminerende vilkår, og om pris- og regnskaps-regulering (såkalt SMP-regulering). Ekomloven fastsetter også vilkår som må være oppfylt før Nkom kan beslutte å avregulere hele eller deler av et marked.
I bredbåndsmarkedet er det i dag kun Telenors fibernett som er regulert. Dette følger av at Telenor i 2018 ble utpekt av Nkom som SMP-tilbyder og pålagt forpliktelser om tilgang, prisregulering mv. Som følge av den senere utviklingen i markedet, annonserte Nkom i 2025 at frivillig åpning av fibernett på rimelige og rettferdige vilkår kan være et alternativ til ny SMP-regulering. En forutsetning for å kunne konkludere med at det ikke er grunnlag for SMP-regulering, er at Nkom har tilstrekkelige holdepunkter for at en slik åpning vil gi reell konkurranse og valgmuligheter for bredbåndskundene. I denne forbindelse har Nkom publisert sentrale prinsipper for frivillig åpning av nettene som er nødvendige for å oppnå
bærekraftig konkurranse i bredbåndsmarkedet, og som aktører som ønsker å være en del av den frivillige åpningen må basere seg på. Disse prinsippene finnes her: Frivillig åpning av fibernett på rimelige og rettferdige vilkår - Nkom. I disse prinsippene fremgår også hva som er innholdet i kravet om at tilgang skal gis på «rimelige og rettferdige vilkår».
Flere regionale fiberaktører har varslet at de vil åpne nettene i løpet av høsten 2026. Nkom følger utviklingen tett og har regelmessig dialog med tilbyderne. Dersom utviklingen ikke går som ønsket, vil Nkom vurdere nye regulatoriske tiltak.
Dersom det pågående arbeidet med frivillig åpning av fibernettene resulterer i at Nkom beslutter at hele eller deler av bredbåndsmarkedet skal avreguleres, må dette formelt skje gjennom en markedsanalyse som konkluderer med at det ikke er grunnlag for å utpeke SMP-tilbyder, dvs. en såkalt «friskmelding» av markedet.
Det følger av ekomloven § 14-4 at departementet ikke kan instruere Nkom i den enkelte sak ved behandling av saker etter blant annet kap. 6 og kap. 7. Nkom er med andre ord uavhengig reguleringsmyndighet når det gjelder regulering av markedene etter loven.
Selv om en eventuell frivillig åpning av nettene fra tilbydernes side ikke følger direkte av et offentligrettslig pålegg etter ekomloven, henger den tett sammen med reguleringssporet i kap. 6 og kap. 7. Nettopp derfor er det riktig at det er Nkom, ikke departementet, som setter detaljerte føringer for dette arbeidet nå. Det er slik uavhengig regulering skal fungere, og det er denne arbeidsdelingen som sikrer at tilsynet er faglig og upåvirket av politisk detaljstyring. Jeg forventer og har tillit til at Nkom og tilbyderne i samarbeid sørger for en rask og effektiv åpning av nettene slik at bredbåndskundene i Norge får mer valgfrihet, rimelige priser og gode tjenester. Dersom frivillig åpning ikke gir bredbåndskundene den valgfriheten og de prisene de skal ha, ligger regulatoriske virkemidler klare til bruk.
Nkom forvalter den sektorspesifikke konkurransereguleringen i ekomloven, mens Konkurransetilsynet forvalter konkurranseloven og er sentral myndighet i konkurransesaker. Nkom opplyser at de holder Konkurransetilsynet orientert om utviklingen i saken om frivillig åpning av ekomnettene.