Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Alle har rett til å be om om informasjon om miljøkonsekvenser og å klage på eventuelle avslag i innsynsforespørsler.
Er det regjeringens intensjon at miljøinformasjonsloven skal fungere slik at det innebærer stor økonomisk risiko å få medhold i innsynsforespørsler, og vil statsråden ordne opp i dette?

Begrunnelse

Miljøinformasjonen gir alle en rett til å etterspørre informasjon om miljøkonsekvenser fra private og offentlige virksomheter. Dersom en slik innsynsforespørsel ikke imøtekommes, har alle en rett til å påklage dette til Klagenemda for miljøinformasjon.

Til tross for disse rettighetene tas VG til retten av selskapet Proctor & Gamble etter ha vunnet fram i Klagenemnda for miljøinformasjon. VGs sjefsredaktør Gard Steiro uttaler: «Slik loven fungerer nå, blir vi saksøkt etter å ha vunnet frem med vårt syn i nemnd. Det gjør mulighetene til innsyn etter denne loven i praksis ubrukelig.» Han sier videre: «Staten har gitt oss medhold, men vi sitter igjen med de økonomiske konsekvensene av deres beslutning.»

Det er bare et spørsmål om tid før en privatperson som benytter miljøinformasjonsloven og får medhold i Klagenemda for miljøinformasjon, blir tatt til retten med de kostnadene det kan medføre.

Presseorganisasjoner som Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag (NJ) har lenge vært opptatt av å få til endring, slik at det ikke er den som krevde innsyn etter miljøinformasjonsloven, som blir part i en eventuell rettssak etter at Klagenemnda for miljøinformasjon har gitt klager medhold. Norsk Journalistlag med flere sendte 30. september 2020 et felles høringssvar til Klima- og miljødepartementet i saken om rapportering om norsk gjennomføring av Århuskonvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet, med blant annet følgende budskap:

«Siden partene i en tvist i et søksmål for domstolene om rett til miljøinformasjon, er den som har fremsatt det omtvistede kravet og den virksomheten dette retter seg mot (miljøinformasjonsforskriften § 10), kan dette få svært uheldige følger for den som har vunnet frem med et innsynskrav overfor nemnda.

NJ mener derfor at søksmål om gyldigheten av nemndas vedtak må reises mot det offentlige, og ønsker at Klima- og miljødepartementet utreder dette spørsmålet nærmere.»

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Miljøinformasjonsloven gir blant annet rett til miljøinformasjon fra virksomheter. Dersom virksomheten avslår kravet, kan avslaget påklages til Klagenemnda for miljøinformasjon. Det følger av forskriften for klagenemnda at det er den som ber om miljøinformasjon og den kravet retter seg mot som vil være parter i en sak for domstolene. Klagenemnda er altså ikke selv part i saken. Dette er en vanlig ordning også for andre sammenlignbare nemnder og utvalg som avgjør tvister mellom private aktører, slik som for eksempel Forbrukerklageutvalget eller Husleietvistutvalget.
Formålet med klageordningen er blant annet å forebygge og løse konflikter. Klagenemnda for miljøinformasjon gir en enkel og rimelig mulighet til å løse konflikter utenfor domstolene, og de fleste saker avsluttes på dette stadiet etter det jeg er kjent med.