Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Hvor lang tid vil det ta før regjeringen får ordnet opp i saken slik at beboere i kommunale boliger får Norgespris på strøm slik som resten av Norges befolkning?

Begrunnelse

Ifølge regjeringen hindrer EU-regler at kommunale boliger kan få Norgespris på strøm. Kommunalteknisk forening estimerer, ifølge Klassekampen, at dette gjelder om lag 30 000 kommunale boliger. EUs regler tolkes altså av regjeringen slik at mange av landets fattigste ikke kan få den samme strømstøtten som alle andre.

Regjeringen sier selv at intensjonen med strømstøtteordningen aldri var at mange kommunale boliger skulle utestenges fra ordningen. Likevel hevder regjeringen at statsstøtteregelverket i EØS-avtalen hindrer kommunale boliger i å motta slik støtte. Dette virker paradoksalt, da ESA sier det motsatte av regjeringen. Kommunikasjonssjef i ESA, Jarle Hetland, er i Klassekampen sitert på følgende: «Det er ingenting i statsstøtteregelverket som hindrer en stat, inkludert Norge, fra å gi penger eller støtte til forbrukere. Statsstøtteregelverket omfatter næringslivet, ikke forbrukere».

Det er åpenbart både urettferdig og uholdbart at mange av de aller fattigste i Norge nektes denne støtten, som resten av befolkningen har tilbud om. Denne situasjonen kan ikke vedvare, og regjeringen må her rydde opp. Regjeringen bør snarest klargjøre at også kommunale boliger skal omfattes av Norgespris, og deretter orientere ESA om at det også gis tilbud om Norgespris til kommunale boliger.

Svar

Terje Aasland: Beboere i kommunale boliger har rett til Norgespris for strøm til husholdningsforbruk.
Virkeområdet til Norgespris på strøm er det samme som for strømstønadsordningen, som har vart i flere år. For Norgespris for strøm til husholdningsforbruk er det satt et forbrukstak på 5 000 kWh per måned per målepunkt. Jeg viser til at det i utgangspunktet er krav til at hver enkelt boenhet måles og avregnes for seg. Nettselskapet bekoster anskaffelse og montering av måler og sørger for drift og vedlikehold av denne. Nettselskapet er ikke forpliktet til å dekke kostnader som oppstår i de tilfeller det må gjøres endringer inne i den private installasjonen som følge av omleggingen.
Boligselskap med fellesmåling kan imidlertid få hensyntatt antall boenheter ved beregning av forbrukstak. Kommunalt eide boligblokker faller utenfor definisjonen av boligselskap, da de eies og forvaltes av kommunen.
Som med alle gode ordninger er det nødvendig å finne hensiktsmessige avgrensninger, både med tanke på omfang og praktisk gjennomføring. Jeg legger til grunn at kommunene har god oversikt over hvilke kommunalt eide boliger som har fellesmålt forbruk, herunder hvor mye av forbruket som overstiger forbrukstaket, og at kommunene finner løsninger innenfor kommunale rammer og regelverk som sørger for at beboere i kommunale boliger fortsatt skjermes for høye og volatile strømpriser.