Spørsmål

Frøya Skjold Sjursæther (MDG): Hvordan vil statsråden sikre at klimatilpasning forankres i kommunenes overordnede planer og i ROS-analyser etter plan- og bygningsloven?

Begrunnelse

Plan- og bygningsloven og sivilbeskyttelsesloven stiller tydelige krav om at klimarisiko skal vurderes i kommunenes planprosesser, blant annet gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS).

Rapporten «Mot værhard virkelighet», utarbeidet av Menon Economics for NITO (2026), viser likevel at 57 prosent av kommunene ikke har forankret klimatilpasning i sine overordnede kommunale planer. Det vil si at flertallet av norske kommuner mangler et overordnet styringsgrunnlag for å møte klimaendringene.

I praksis betyr dette at klimarisiko ofte ikke blir reelt vurdert før det bygges, og at ny utbygging kan øke samfunnets sårbarhet for naturfarer, fremfor å redusere den. Mulige konsekvenser er tap av liv og helse, store materielle skader, nedbygging av natur som kunne dempet flom og overvann, og høye offentlige utgifter til gjenoppbygging.

Kommunenes arealplanlegging er et av de viktigste verktøyet vi har for å unngå at bebyggelse låser oss inn i økt sårbarhet for flom, skred og overvann i et villere klima. Regjeringen må kunne vise hvordan den vil sikre at lovkravene faktisk etterleves i hele kommune-Norge.

Svar

Bjørnar Skjæran: Stortingsrepresentanten tar opp et viktig spørsmål. Jeg må innledningsvis erkjenne at jeg ikke var kjent med Menon-rapporten som er utarbeidet for NITO, før spørsmålet ble stilt. Jeg har derfor ikke hatt anledning til å gå grundig gjennom den.

Jeg tar på alvor funnene i rapporten om at mange kommuner fortsatt har for svak forankring av klimatilpasning i sine overordnede planer, og at plan og bygg er det svakeste området i kartleggingen. Samtidig vil jeg fremheve at det også følger av rapporten at klimahensyn faktisk er det området der kommunene rapporterer høyest grad av integrasjon i planarbeidet, og at nesten alle kommuner har forankret den helhetlige ROS-analysen i kommunestyret. Det synes jeg er positivt.

Jeg er opptatt av at kommunene etterlever lovkravene. Lovkravene er fulgt opp med statlige planretningslinjer om klima og energi som ble fastsatt ved kgl. res. av 20.12.2024. Planretningslinjene har et eget kapittel med retningslinjer for klimatilpasning. Retningslinjene tydeliggjør krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, og viser blant annet til at kommuneplanens samfunnsdel skal inneholde en overordnet vurdering av hvordan klimaendringer kan påvirke langsiktige utfordringer, mål og strategier. Videre understrekes det at kommuneplanens arealdel må brukes aktivt for å sikre en samlet arealdisponering som tar hensyn til et klima i endring. Miljødirektoratet har også utarbeidet en veileder til de statlige planretningslinjene for klima og energi som viser hvordan kommunene kan ivareta klimatilpasning på ulike plannivåer og som skal hjelpe saksbehandlere å finne relevante veiledere fra sektormyndigheter.

Kommunene har i tillegg tilgang til et bredt kunnskaps- og veiledningsgrunnlag, blant annet klimaframskrivinger fra Norsk klimaservicesenter, faresonekart fra NVE og nasjonale veiledere, som støtter arbeidet med klimatilpasning i planleggingen.

Det arbeides også aktivt fra blant annet statsforvalterne med å veilede kommunene og styrke kompetansen på dette området. I 2025 arrangerte blant annet Statsforvalteren i Trøndelag en temasamling om klimarisiko i ROS-analyser i arealplaner. Dette er ett eksempel på hvordan kommunene får støtte i arbeidet. Rapporten selv peker på at andelen kommuner med oppdatert og helhetlig ROS-analyse økte fra 70,7 prosent i 2021 til 76 prosent i 2025, og at andelen med oppdatert beredskapsplan økte fra 59,6 prosent til 74 prosent. Jeg mener disse tallene klart viser at kommunenes arbeid på dette området er i positiv utvikling.

Det er ingen tvil om at et klima i endring gjør klimatilpasning til en viktig del av kommunenes arbeid med trygg og langsiktig planlegging. Rapporten viser at dette er et område som det er viktig å ha fortsatt oppmerksomhet på. Jeg takker stortingsrepresentanten for å ha gjort meg oppmerksom på rapporten, som gir et nyttig bidrag til kunnskapen på dette området.