Spørsmål

Frøya Skjold Sjursæther (MDG): Vil regjeringen ta et større statlig finansieringsansvar for forebyggende sikringstiltak, og vil den behovsprøve kommunenes egenandel slik at små kommuner i større grad kan oppfylle lovkrav knyttet til beredskap og klimatilpasning?

Begrunnelse

Klimaendringene, som hovedsaklig skyldes forbruket av olje, kull og gass, gjør forebygging mot flom, skred og overvann enda viktigere i årene fremover. Det handler om å beskytte mennesker og bebyggelse, og for å unngå naturinngrep og utslipp knyttet til gjenoppbygging etter naturskade. Forebygging er som regel langt mer kostnadseffektivt enn reparasjon, og gir samtidig gevinster for natur og klima.
NVE har anslått det nasjonale sikringsbehovet for eksisterende bebyggelse mot flom og skred til om lag 85 milliarder kroner. Dagens statlige bevilgning til forebyggende sikringstiltak ligger på rundt 0,6 milliarder kroner per år. Rapporten «Mot værhard virkelighet» (Menon Economics for NITO, 2026) anbefaler at den statlige rammen økes til mellom 3 og 6 milliarder kroner per år, og at staten må ta et tydeligere nasjonalt finansieringsansvar for alle relevante vær- og naturfarer, herunder overvann og stormflo, som i dag i stor grad faller mellom forvaltningsnivåene. Samtidig viser rapporten at små kommuner leverer dårligere på lovkrav knyttet til beredskap og klimatilpasning enn store kommuner. Dagens finansieringsordning, med krav om kommunal egenandel, favoriserer store og ressurssterke kommuner som har både økonomi og fagmiljø til å løse ut statlige midler. Det er avgjørende at gapet mellom dagens bevilgninger og det dokumenterte sikringsbehovet tettes, og at regjeringen samtidig sikrer at små og ressurssvake kommuner faktisk settes i stand til å forebygge flom, skred, overvann og stormflo. Trygghet mot naturskader i et villere klima må gjelde i hele landet, uavhengig av hvor man bor.

Svar

Terje Aasland: Regjeringen er opptatt av å gjøre det lettere for kommunene å gjennomføre mer forebyggende sikring mot naturfare. I tråd med stortingsmeldingen om flom og skred (Meld. St. 27 (2023-2024)) og Stortingets behandling av denne, har vi gjort flere grep for å lette byrden for kommuner som opplever at nivået på distriktsandelen (egenandel) er utfordrende. Fra 2025 reduserte vi distriktsandelen for ordinære sikringstiltak fra 20 til 10 prosent for alle kommuner. Vi har også innført et øvre tak på 40 millioner kroner per tiltak for å unngå at kostnadene for kommunene skulle bli svært høye ved store sikringsprosjekter. Jeg mener det er viktig at ordningen med distriktsandel er enkel og forutsigbar for både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og kommunene.

Samtidig som den økonomiske belastningen for kommunene er redusert, dreies nå den statlige innsatsen gjennom NVE mot større og mer kostbare sikringstiltak som er utfordrende for kommuner å håndtere alene. Jeg vil også understreke at jeg er helt enig med representanten i viktigheten av det forebyggende arbeidet. Utfordringene er store, og det er behov for sikring av eksisterende bebyggelse over hele landet. Innsatsen for å forebygge flom- og skredskader er et arbeid som krever systematisk innsats over tid. Regjeringen har derfor foreslått og fått vedtatt betydelige beløp til NVEs forebyggingsarbeid de siste årene, og i 2026 har vi styrket dette ytterligere med 180 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025.