Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3206 (2025-2026)
Innlevert: 19.06.2026
Sendt: 19.06.2026
Besvart: 29.06.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Seher Aydar (R): I planene om etablering av Mjøssykehuset er det satt som kriteriet at Sykehuset Innlandet HF skal være i stand til å bære investeringa av et nytt sykehus på Moelv. De klarte ikke budsjettmål på 50 mill i 2025. Prognosene tyder på at de trolig ikke klarer et budsjettmål på 106mill i 2026. Dermed bygger det seg opp større og større krav i årene som kommer. Noe som igjen kan resultere i kutt i helsetilbud, mer arbeidspresspress på ansatte og overføring av pasienter til kommunene.
Hva tilsier at de vil klare det tredobbelte i 2030?
I Økonomisk Langtidsplan (ØLP) fra 2024 er det samlede resultatmålet for årene 2025 til og med 2032 satt til hele kr 1.456 millioner. Dette ble definert som helt nødvendig mål for at SIHF skulle klare investeringen i nytt sykehus.
Dersom resultatmål ikke nås et år så øker kravet til resultat neste år tilsvarende. SIHF klarte ikke resultatmålet for 2025. Prognosen er at de heller ikke klarer resultatmålet i 2026. Dermed bygger det seg opp større og større krav til resultatene i årene som kommer. Det er vanskelig å se at de da vil klare det tredobbelte i 2030 uten at det går utover de ansatte, eller kutte i helsetilbud. Det skaper bekymring.
Planen er at Lillehammer sykehus skal opprettholdes som akuttsykehus. Det er rehabiliteringsbehov der, med kostnader på rund 2 milliarder. De høye innsparingskravene skaper også bekymring der.

Jan Christian Vestre: Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet en nærmere redegjørelse fra Helse Sør-Øst RHF som opplyser at dagens struktur er kostnadsdrivende fordi den medfører et uforholdsmessig stort behov for vedlikehold av bygg og duplisering av medisinsk teknisk utstyr, beredskap og vaktlag, som følge av drift på mange steder. Sykehuset Innlandet HF har utarbeidet en virksomhetsstrategi og en økonomisk langtidsplan for perioden 2027-2030 som viser at det er nødvendig med omfattende driftstilpasninger og strukturelle og organisatoriske omstillinger for å nå de økonomiske målene i planperioden. For å oppnå en bærekraftig drift slik at låneopptak kan betjenes, må helseforetaket i løpet av fireårsperioden redusere kostnadsnivået med om lag 380 millioner kroner i forhold til dagens nivå. Resultatmålet for 2030 er satt til 310 millioner kroner.
Helse Sør-Øst RHF understreker viktigheten av at helseforetaket lykkes med å
møte fastsatte økonomiske mål i forkant av innflytting i nytt bygg. Krav til
effektivisering og kostnadstilpasning vil bli fulgt opp av Helse Sør-Øst RHF gjennom de
årlige rulleringene av økonomisk langtidsplan og budsjetter, samt i den løpende
oppfølgingen av helseforetaket. I tillegg vil Helse Sør-Øst RHF følge opp økonomistyringen i helseforetaket særskilt i tiden fremover.
Helse Sør-Øst RHF har i sin økonomistyring etablert muligheter for å håndtere økte byggekostnader og driftsutfordringer etter at nytt bruk er tatt i bruk gjennom både planmessig inntektsstøtte, ekstraordinær inntektsstøtte og justeringer i resultatkrav.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at de følger nøye med på utviklingen av de økonomiske konsekvensene av nytt sykehus slik at helseforetaket kan fortsette med å levere gode og likeverdige helsetjenester i årene framover.
Det er styrene i helseforetaket og det regionale helseforetakets ansvar å se på ulike tiltak for å tilpasse driften til de tilgjengelige økonomiske ressursene. Jeg forutsetter at Helse Sør-Øst RHF fortløpende vurderer balansen mellom regional og lokal økonomi, og at omstillingsarbeidet gjennomføres i tråd med gjeldende lovkrav og rammer, og med god involvering av ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste, brukerutvalg og relevante samarbeidspartnere. Helse- og omsorgsdepartementet holder seg på vanlig måte løpende orientert om utviklingen og utfordringer i helseregionene og ved landets ulike helseforetak.
En av Arbeiderpartiregjeringens politiske prioriteringer har vært å starte arbeidet med en helsereform, med mål om en helsetjeneste med høy kvalitet og sammenhengende behandling og oppfølging på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. En vurdering av finansieringsmodellen for investeringer inngår i dette arbeidet ved at det regjeringsnedsatte Helsereformutvalget har fått dette som en del av sitt mandat. Utvalget skal levere sin rapport 1. november. Det er for tidlig å si hva reformarbeidet vil gi av eventuelle og konkrete endringer.