Spørsmål

Kristoffer Sivertsen (FrP): Hva er bakgrunnen for at statsråden mener at SUS ikke skal oppfylle målene i pakkeforløpet og er statsråden enig i at kvinner i Rogaland vil få et betydelig dårligere tilbud når statsråden vil tillate at kirurgisk behandling av gynekologisk kreft kan fjernes fra SUS?

Begrunnelse

Kvinner i Rogaland fortjener bedre.

Sentrale aktører ved SUS uttrykker sin sterke bekymring mot det regionale arbeidet som pågår med å sentralisere kirurgisk behandling av gynekologisk kreft til Bergen den 15. juni i Aftenbladet.

SUS har over flere år bygget opp et stabilt og sterkt faglig tilbud for kvinner i kvinner i Rogaland.
Hva som reelt er fordelen med å legge ned tilbudet, annet enn å kutte pasienttilbudet ved SUS ytterligere inn til beinet vites ikke. Men det er åpenbart at statsråden ikke ser en verdi i en nærhet for kvinner til helt nødvendige behandlingstilbud når det tillates at det regionale helseforetaket helse Vest kan svekke lokale behandlingstilbud.

Flere aktører med kjennskap til situasjonen beskriver i praksis en rasering av tilbudet ved en for flere antatt sentralisering til Bergen.
Regjeringen har allerede nedprioritert Rogaland i en rekke saker. Det er oppsiktsvekkende dersom statsråden lar enda mer av helsetilbudet i Rogaland bli ødelagt.

Dersom det kirurgiske behandlingstilbudet tas bort vil det utgjøre et brudd i behandlingskjeden. Allerede er kirurgi for livmorhalskreft sentralisert til Haukeland og er således den eneste gynekologiske kreftformen hvor SUS ikke når målene i pakkeforløpet.

Svar

Jan Christian Vestre: Alle i Norge skal ha tilgang til gode helsetjenester når de trenger det, også innenfor kreftomsorgen. For regjeringen er det viktig at vi har en sterk offentlig helsetjeneste med høy kvalitet, god tilgjengelighet og kortest mulig ventetider. Formålet med pakkeforløp er at pasienter med kreft skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp, uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, behandling og rehabilitering.
Målkravet som stilles i forbindelse med pakkeforløp er at andelen pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 24 kreftformene skal være minst 70 pst. Dette målet gjelder for alle helseforetak.
I forbindelse med dette spørsmålet har jeg innhentet innspill fra Helse Vest RHF.
2. mars 2026 var de administrerende direktørene i helseforetakene i Helse Vest enige om å sette i gang et regionalt prosjekt som skulle gjøre en gjennomgang av organiseringen av tilbudet for gynekologisk kreft i regionen, og vurdere tiltak som må settes i verk. Målet er å finne tiltak som kan sikre et godt og likeverdig tilbud innen gynekologisk kreftbehandling med utgangspunkt i det regionaliserte tilbudet i Helse Vest - tiltak som vil styrke tilbudet ytterligere på kort sikt og tiltak som på lengre sikt vil sørge for at regionen har et robust og bærekraftig tilbud innen gynekologisk kreftbehandling.
I det regionale prosjektet blir tidligere styrevedtak og nasjonale føringer om organisering av lagt til grunn for arbeidet, sammen med den eksterne fagfellevurderingen. Prosjektgruppen, under ledelse av Helse Vest RHF, har deltakere fra de fire sykehusforetakene i Helse Vest, tillitsvalgte, vernetjenesten og brukerrepresentanter. Prosjektgruppen skal levere en samlet rapport med vurderinger og forslag. Rapporten blir lagt fram for styrene i helseforetakene i regionen og Helse Vest RHF tidlig på høsten 2026.
Det regionale samarbeidet har vært avgjørende for tilbudet de siste årene, der Helse Stavanger har spilt en sentral rolle, også som støtte til Helse Bergen i den regionale rollen. Situasjonen i Helse Bergen er bedret, med tiltak og rekruttering som har hatt god effekt. Samtidig er det fremdeles behov for å styrke tilbudet ytterligere. Mest mulig av utredning og behandling skal fortsatt skje nærmest mulig der pasienten bor. Et godt tilbud er avhengig av et fortsatt tett samarbeid mellom de gode fagmiljøene i hele regionen.
Jeg viser også til svar på spørsmål nr. 3239.