Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Stortinget slår fast i Meld. St. 18 (2023–2024) – Ein forbetra tilstand for villrein at de gjeldende regionale planene for villreinfjellene ligger fast og gjelder inntil de eventuelt blir revidert. Det kan virke som denne informasjonen ikke har tilflytt Statsforvalteren i Agder.
Kan statsforvaltaren i Agder oppheve Regional plan for villreinfjella. Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei før dagens plan er revidert?

Begrunnelse

Fra Meld. St. 18 (2023 2024) En forbedret tilstand for villreinen, leser man i kapittelet om Regional plan for villreinfjellene at regjeringen har en gjennomgang og evaluering av de regionale planene for villreinfjellene.
Miljødepartementet gav i 2007 fylkeskommunane i oppdrag å utarbeide disse planene. Disse planene skulle fastsette en langsiktig arealforvaltning for å balansere bruk og vern for de aktuelle fjellområda med influensområde.
Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei ble vedtatt i fylkestinget i 2013.
Regjeringen skriver videre:

«De regionale planene har vært viktige for å sikre leveområdene til villreinen. Det har vært lite ny utbygging innenfor områdene som er definert som nasjonalt villreinområde i de regionale planene. Og "Planene har gitt retningslinjer for hva som kan bygges i de ulike sonene. (Nasjonalt villreinområde - omsynssone villrein - omsynssone trekk – omsynssone bygdeutvikling)".
Regjeringa legger opp til at de regionale planene må oppdateres etter ny kunnskap, eksempelvis etter klassifiseringen av villreinområder. Agder fylkeskommune er i gang med å revidere regionalplanen.
Regjeringen sier videre: «De regionale planene gjelder fram til de er reviderte.»

Med bakgrunn i det som regjeringen her skriver i Meld. St. 18 (2023 - 2024) skriv Statsforvaltaren i Agder allikevel i en uttalelse til reguleringsplan i Sone Bygdeutvikling i Valle kommune følgende: «Regionalplan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen) som vart vedteke i 2012, kan difor ikkje leggast til grunn i same grad som tidlegare». Med denne uttalelsen setter Statsforvaltaren i Agder regionalplanen ut av funksjon, i sterk motsetning til det regjeringen skriver. Regjeringen skriver: «De regionale planene gjelder fram til de er revidert». Det kan virke som Regjeringen har glemt å sende Statsforvalteren i Agder denne infoen.
Rettssamfunnet kjennetegnes av at lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft. Dette er hjemlet i Grunnlovens § 97. Begrepet gjelder ikke bare lover gitt av Stortinget men også f.eks forskrifter med mer. § 97 i grunnloven ivaretar rettstryggheten og sørger for at nasjonale regionale og lokale myndigheter må være forutsigbare borgerne.

Svar

Bjørnar Skjæran: De regionale planene for villreinfjellene er viktige verktøy i arealforvaltningen. De gir overordnete og langsiktige rammer for bruk og vern, og har vært sentrale for å avgrense nasjonalt viktige villreinområder og styre arealbruken i og rundt disse områdene. Som det går fram av Meld. St. 18 (2023–2024), ligger planene fast inntil de eventuelt blir revidert. Samtidig er de regionale planene retningsgivende, ikke juridisk bindende på samme måte som arealplaner etter plan- og bygningsloven. De skal derfor følges opp gjennom kommunal planlegging og enkeltsaksbehandling, der oppdatert kunnskap inngår i vurderingene.

Det kan være ulike årsaker til at det kan oppstå avvik mellom føringene i en eldre regional plan og vurderinger i senere plan- eller enkeltsaker. Etter at mange av planene ble vedtatt (for Setesdalsheiene i 2013), har det kommet vesentlig ny kunnskap. Klassifiseringen etter kvalitetsnormen for villrein i 2022 viste at ingen av de nasjonale villreinområdene har god tilstand. Statlige planretningslinjer for areal og mobilitet fra 2025 og oppfølgingen av kvalitetsnormen gir tydeligere forventninger om å legge større vekt på villreinhensyn i arealforvaltningen. Både villreinmeldingen og pågående arbeid med tiltaksplaner viser at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige til å stanse den negative utviklingen, og at det er behov for justeringer og mer restriktiv praksis. Det er enighet om at de regionale planene bør oppdateres i lys av ny kunnskap. Arbeid med revisjon er igangsatt flere steder, blant annet den regionale planen som det pekes på i det aktuelle spørsmålet.

Jeg kan ikke gå inn i vurderingen av den enkelte regionale plan eller konkrete uttalelser fra underliggende organer. På generelt grunnlag gjelder likevel at når kommuner eller statlige myndigheter behandler planer og tiltak etter plan‑ og bygningsloven, skal de legge til grunn oppdatert og relevant kunnskap om naturmangfold. Det innebærer at der det foreligger ny kunnskap om villreinens arealbruk eller sårbarhet, kan dette gi grunnlag for vurderinger som avviker fra eldre planer. Dette rokker ikke ved at de regionale planene fortsatt er viktige og skal legges til grunn, men det understreker behovet for å holde dem oppdatert. Regjeringen legger derfor til grunn at regionale planer fortsatt er et hovedverktøy for å sikre villreinens leveområder, samtidig som de må oppdateres i lys av ny kunnskap og nasjonale føringer for å være et best mulig styringsgrunnlag framover.