Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Vil statsråden ta initiativ til å innføre tydeligere nasjonale krav, for eksempel gjennom lov- eller forskriftsfestede frister, for når vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring skal fattes, og sikre at elever har en reell klagerett også når vedtak uteblir?

Begrunnelse

I dag finnes det ingen nasjonalt fastsatte frister for når kommunene skal fatte vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, selv når det foreligger en sakkyndig vurdering. Dette fører til at elever i praksis kan stå uten nødvendige vedtak ved skolestart, og dermed uten den tilretteleggingen de har rett på. Jeg er gjort kjent med eksempler som viser at må mange elever vente i uker eller måneder før vedtak fattes, også i tilfeller der behovene er godt dokumentert og uendret fra tidligere år. Samtidig har elever og foresatte begrensede muligheter til å klage når vedtak ikke fattes, fordi klageordningen i hovedsak knytter seg til eksisterende vedtak. Videre bidrar lange saksbehandlingstider i PP-tjenesten til ytterligere forsinkelser, noe som kan innebære at elever går gjennom store deler av skoleåret uten tilstrekkelig tilrettelegging. Konsekvensene for noen kan være alvorlige for både læringsutbytte, trivsel og muligheten til å delta på lik linje med andre. På denne bakgrunn er det grunn til å vurdere tydeligere nasjonale krav som sikrer at vedtak foreligger i tide, særlig ved skolestart, og at elevenes rettssikkerhet styrkes gjennom en reell klagemulighet også ved manglende vedtak.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg vil først understreke at det er viktig at alle elever, uavhengig av forutsetninger, får muligheten til å lære, utvikle seg og oppleve mestring, og at de som trenger ekstra tilrettelegging får det de har krav på. Etter opplæringsloven § 11-2 skal skolene jevnlig og systematisk vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må skolen løpende vurdere hvilke konkrete tiltak som er nødvendig.

Dersom skolen eller foreldrene/eleven selv mener at eleven har behov for individuell tilrettelegging, må kommunen eller fylkeskommunen ta stilling til dette i et vedtak, etter saksbehandlingsreglene og fristene i forvaltningsloven, kombinert med reglene i opplæringsloven. Kommunen og fylkeskommunen må hente inn sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før de fatter vedtak. PP-tjenesten må etter forvaltningsloven § 11 a utrede saker de får henvist «uten ugrunnet opphold», og det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for at PP-tjenesten har kapasitet og ressurser nok til å kunne utarbeide sakkyndige vurderinger i tråd med regelverket. Etter at kommunen og fylkeskommunen har mottatt den sakkyndige vurderingen, må de fatte vedtak uten ugrunnet opphold både når de mener at eleven har rett til individuell tilrettelegging, og når de mener at eleven ikke har en slik rett. Det er klagerett både på avslag og innvilgelse av individuell tilrettelegging.

Hvorvidt en elev har rett til individuelt tilrettelagt opplæring er en faglig-pedagogisk vurdering, hvor skolene blant annet skal se på mestrings- og funksjonsnivået, læringsforutsetningene og utviklingen til elevene, opp mot kompetansemålene det er forventet at eleven skal nå. Noen elever har et åpenbart behov for individuelt tilrettelagt opplæring. For disse elevene trenger ikke skolen å forsøke andre tiltak før de henviser elevene til PP-tjenesten. I andre saker vil det være nødvendig å forsøke ulike tiltak innenfor ordinær opplæring først. Individuelt tilrettelagt opplæring åpner for unntak fra blant annet kompetansemålene og retten til gruppetilhørighet, og skal bare brukes dersom det er til elevens beste og nødvendig for å sikre tilfredsstillende utbytte av opplæring. Et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring skal som hovedregel gjelde for et skoleår om gangen, men der eleven har et stabilt behov for tilrettelegging, kan det fattes vedtak med lengre varighet. For å sikre at elever ikke går lang tid uten nødvendig tilrettelegging, bør det mot slutten av et skoleår vurderes om eleven skal ha vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring neste skoleår. Det åpnes også for at det kan fattes midlertidige vedtak mens kommunen eller fylkeskommunen venter på ny sakkyndig vurdering.

Jeg deler representanten Sunniva Holmås Eidsvolls engasjement for at elever skal få den tilpasningen og tilretteleggingen de har behov for og rett på. Derfor ba jeg allerede i 2025 Utdanningsdirektoratet om å innhente kunnskap og status om arbeidet med forebygging, tidlig innsats og individuell tilrettelegging, i tillegg til å anbefale virkemidler for å sikre gjennomføring av vedtak etter opplæringsloven. Kunnskapsdepartementet mottok tidligere i år direktoratets rapport, med en statusoppdatering av arbeidet med tidlig innsats, tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging og forslag til tiltak som bør innføres.

Jeg følger opp dette feltet og departementet arbeider blant annet med oppfølgingen av direktoratets funn og forslag til tiltak. Målet er å sikre at alle elever får den opplæringen og tilretteleggingen de har rett på. Da må vi gjøre gode og kunnskapsbaserte vurderinger av hvilke tiltak vi skal prioritere. Prosessuelle regler er viktig for rettssikkerheten. Samtidig må vi være sikre på at vi bruker ressursene best mulig, og det betyr at vi må unngå å binde opp mer kapasitet i administrasjon enn nødvendig. Mest mulig av de ansattes tid skal gå til faktisk å hjelpe elevene.