Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hvordan vil regjeringen sørge for at virkemiddelapparatet har tilstrekkelig handlingsrom for restrukturering av lån for selskaper som har god ordretilgang og grunnlag for langsiktig verdiskapning slik at norske arbeidsplasser, verdiskapning og beredskapsfunksjoner blir ivaretatt?

Begrunnelse

Covid 19-pandemien var tøff for hele næringslivet. Derfor innførte staten lånegarantiordningen. Da bankene innvilget garanterte lån, påtok staten seg ansvaret for 90 prosent av tapet ved et eventuelt mislighold.
Formålet med ordningen var å sikre likviditet til bedrifter med likviditetsmangel som var forventet å være lønnsomme under normale markedsforhold, og dermed trygge norske arbeidsplasser i en periode med stor usikkerhet.
Mange sektorer har siden pandemien klart å betjene og innfri sine forpliktelser etter hvert som aktiviteten har tatt seg opp. Enkelte næringer har imidlertid stått overfor mer langvarige utfordringer. Verftsindustrien er et eksempel på en kapitalintensiv næring med lange prosjektsykluser, der inntjeningen kommer ujevnt og etterspørselen har vært preget av svingninger også i tiden etter pandemien. For slike virksomheter kan kravet om tilbakebetaling innenfor en kort tidshorisont skape akutte likviditetsproblemer, selv der den underliggende driften er sunn.
Lånegarantiordningen legger til rette for restrukturering, slik at bedrifter med midlertidige betalingsproblemer og gode markedsutsikter skal kunne videreføre driften. Dagens forskrift åpner for dette gjennom § 20a. Bestemmelsen gir Eksfin adgang til, etter anmodning fra finansforetak, å samtykke til avtale om restrukturering der garanterte lån inngår, forutsatt at dette anses å være i statens interesse, herunder at statens økonomiske tap antas å bli lavere enn ved utbetaling etter § 21. Forskriften stiller samtidig krav om at vilkårene for restruktureringen skal være markedsmessige.
Det er imidlertid problematisk at en slik restrukturering bare kan skje etter anmodning fra finansforetaket. Initiativet ligger dermed hos banken, som samtidig bærer begrenset tapsrisiko. Ved mislighold får banken uansett utbetalt den garanterte delen. Finansforetaket har derfor svak egeninteresse i å ta initiativ til en krevende restruktureringsprosess, når det enklere alternativet gir tilnærmet samme dekning.
Den samme mekanismen gjør det også vanskelig å få på plass ny brofinansiering. Ettersom staten allerede har sikkerhet gjennom garantiordningen, vil et nytt banklån i praksis i hovedsak avlaste statens risiko, uten å tilføre selskapet reell ny kapital eller styrke bankens egen sikkerhet tilsvarende.

Svar

Cecilie Myrseth: Lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter ble opprettet 27. mars 2020. Formålet med ordningen var å styrke små og mellomstore bedrifters tilgang til likviditet, ved at staten gjennom en midlertidig garantiordning tilbød risikoavlastning til finansforetak. Garantiordningen dekket 90 prosent av bankenes eventuelle tap på lånene, og ansvaret for å forvalte ordningen ble lagt til Eksfin. Etter forskrift til lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter var det opp til finansforetakene å avgjøre om lån skulle innvilges eller ikke. Eksfin var ikke involvert i kredittbeslutningen til finansforetakene. Det private finansforetaket har altså ansvaret for hele kundeforholdet og for at vilkårene i loven og forskriften er oppfylt før det ble innvilget garanterte lån, jf. forskriften § 18.

Iht. forskriften § 15 kan garanterte lån ha en løpetid på maksimalt seks år fra utbetaling. Forskriften § 20b åpner imidlertid for at Eksfin, på anmodning fra finansforetakene, kan gjøre unntak fra bestemmelsen om seks år, «hvis finansforetaket før garantitidens utløp finner grunn til å iverksette tapsreduserende tiltak overfor låntaker og forlengelse av garantitiden anses å være i statens interesse, herunder at statens økonomiske tap antas å bli lavere enn ved utbetaling etter § 21».

Videre åpner forskriften § 20a for at «Eksfin, etter anmodning fra finansforetak, samtykke til avtale om restrukturering hvor garanterte lån inngår hvis dette anses å være i statens interesse, herunder at statens økonomiske tap antas å bli lavere enn ved utbetaling etter § 21».

Ettersom det er finansforetaket som har gitt lånet og har all kontakt med låntakeren, er det naturlig at det er finansforetaket som henvender seg til Eksfin om ev. endringer i låneavtalen, herunder spørsmål om forlengelse eller restrukturering. Finansforetaket bærer minimum ti prosent av risikoen for lånet selv, og har dermed også insentiv til å komme fram til en best mulig løsning.

Eksfin har et relativt bredt handlingsrom for å legge til rette for videre drift i levedyktige selskaper med underliggende sunn økonomi. Det er Eksfin som gjør vurderinger av enkeltsaker.