Spørsmål

Nina Dons-Hansen (H): Var statsråden kjent med den utfordrende kraftsituasjonen i Nord-Norge i forkant av Statnett sin nyhet om stans av nye reservasjoner over 5 MW, hva har regjeringen i så fall gjort for å hindre at denne situasjonen kunne oppstå, og hvilke grep ser statsråden for seg på kort og lang sikt er nødvendige for å sikre en bedre kraft- og nettilgang i Nord-Norge?

Begrunnelse

22. april offentliggjorde Statnett at de innfører en midlertidig stans i nye reservasjoner av nettkapasitet til fremtidig industriforbruk over 5 MW nord for Svartisen. Samtidig ble grensen for vanlig forbruk redusert fra 5 til 1 MW i Øst-Finnmark. Statnett begrunner tiltaket med hensynet til forsyningssikkerheten. Strømforbruket i regionen er forventet å øke med om lag 60 prosent i løpet av en tiårsperiode. Uten at det samtidig kommer ny kraftproduksjon eller tilstrekkelige nettforsterkninger, oppstår det kritiske flaskehalser i nettet. Riksrevisjonen har tidligere slått fast at nettet er fullbooket flere steder, og advarslene har vært mange.

Beslutningen har vakt sterke reaksjoner. Tiltaket legger i praksis store deler av den videre samfunns- og næringsutviklingen i landsdelen på is. Prosjekter knyttet til det grønne skiftet, elektrifisering og utvidelser i sjømatnæringen møter nå en vegg. Stopp i utbygging av kraft- og nettpolitikken er i ferd med å kortslutte industri- og næringspolitikken i nord. I tillegg rammer kraftkrisen vår nasjonale sikkerhet direkte, blant annet ved at Forsvaret nylig fikk avslag på strøm til den nye ubåtbasen på Ramsund. Dette viser med all tydelighet at energi- og sikkerhetspolitikken må ses i sammenheng. Det skapes et paradoks i en landsdel som i utgangspunktet har hatt kraftoverskudd, men der manglende nettkapasitet og trege nettutbygginger nå hindrer nyetableringer og verdiskaping.

Svar

Terje Aasland: Situasjonen nord for Svartisen er svært uheldig, og jeg forventer at Statnett gjør sitt ytterste for å så raskt som mulig styrke forsyningsevnen i kraftsystemet fra Svartisen og nordover. Jeg er glad for at Statnett har framskyndet konseptvalgutredningen for hva som må realiseres for å styrke forsyningsevnen i kraftsystemet nord for Svartisen. Utredningen vil blant annet vurdere nettforsterkninger fra sør (Helgeland) via Ofoten eller via Harstad/Vesterålen, og fra øst (Sverige). Arbeidet er høyt prioritert, og jeg vil følge det tett. Det er også behov for ny kraftproduksjon, særlig produksjon med sikker tilgjengelig vintereffekt.

Samtidig mener jeg at det er viktig å ta med seg at som hovedregel vil kunder fra Svartisen og nordover med samlet uttak under 5 MW og et årlig energibruk under 20 GWh fortsatt kunne knytte seg til strømnettet. De aller fleste sluttbrukere vil være under denne grensen. Ifølge Statnett vil foretaket, sammen med de regionale nettselskapene, legge til rette for en forbruksvekst på omtrent 60 prosent sammenlignet med dagens maksimale forbruk i regionen.

Det framgår blant annet av Statnetts første versjon av «Områdeplan Nord», fra 2022. at den nordligste delen av Nord-Norge har effektunderskudd på vinteren, og at importkapasiteten til området, sammen med lokal tilgjengelig vintereffekt, setter en begrensning for forbruksvekst. Statnett vurderte da at de volumene foretaket hadde reservert til økt uttak la beslag på all ledig overføringskapasitet inn til «område Nord». «Område Nord» er definert som området fra Ofoten stasjon i Narvik kommune og nordover. Statnetts beslutning om å sette reservasjoner fra Svartisen og nordover på pause, og å ikke omfordele reservasjoner som faller fra til prosjekter som står i kapasitetskø, er imidlertid basert på en oppdatert analyse fra i år. Beslutningen gjelder for Salten, i tillegg til «område Nord».

Jeg vil avslutningsvis påpeke at da Støre-regjeringen tiltrådte i 2021, befant vi oss i en situasjon hvor nettselskapene hadde hatt en eksplosiv vekst i forespørsler om tilknytning, og hvor kapasiteten i store deler av strømnettet var reservert. Mye ny næring og industri sto i kø for å reservere kapasitet. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for rette opp i og forbedre situasjonen - for å bygge nytt nett raskere, og utnytte eksisterende nett bedre. Det tar uansett tid å planlegge og bygge nett. Resultatene av regjeringens tiltak vil derfor først bli fullt synlige når nettanleggene som i dag er under planlegging, er ferdig bygget og satt i drift et stykke fram i tid.