Spørsmål

Tom Staahle (FrP): Vil finansministeren lytte til tillitsvalgte, næringslivet, forskere og rapporter om at avgiften er problematisk og konkurransevridende og hvis ikke, hvilken andre tiltak enn å fjerne avgiften vil regjeringen utføre for å bygge opp flere avfallsforbrenningsanlegg og motvirke nedleggelser?

Begrunnelse

Forskningsmiljøene, arbeidere, og uavhengige utredninger (bestilt av regjeringen selv) og næringslivet mener endring må til.
Alle avfallsforbrenningsanlegg går i minus noe rapporter fra Oslo Economics viser. Anleggene er ikke konkurransedyktige i det europeiske markedet for avfall. Årsaken er en hardtslående avgift som svekker anleggenes mulighet til å gjøre klimainvesteringer og som fører til at femti lastebiler med egenprodusert avfall eksporteres ut av landet hver dag. Kraftpris og elavgift er langt høyere i landene rundt oss og lønnsomhet for å levere/produsere energi i våre naboland er langt høyere enn i Norge.
I en kronikk i Nettavisen skriver driftsteknikker og tillitsvalgt, Lars Kristian Günther godt om hvordan brenning av avfall er en viktig del av sirkulærøkonomien og det viktigste miljøtiltaket:

«Avfallsforbrenning er ikke et problem, det tar seg av problemet. Nemlig avfallet vårt. Da jeg startet ved avfallsforbrenningsanlegget i Sarpsborg i 2009 skulle jeg jobbe med de fremste løsningene for å håndtere utslipp og skape lokal energi. Jeg skulle få jobbe med sirkulærøkonomi på sitt beste. Løsningen. Norge sto overfor voksende avfallsmengder, økende press på deponier og et behov for å håndtere restavfall på en trygg og effektiv måte.»

Videre skriver Günther:

«Konsekvensene av avgiften er tydelige: Mindre lokal energi, økte utslipp, lavere lønnsvekst, økt bruk av midlertidig arbeidskraft og mindre investering i kompetanse og miljøtiltak. På sikt kan vi stå i fare for å undergrave en hel bransje som har vært et kroneksempel på hvordan industri og miljøhensyn kan gå hånd i hånd».

Sintef dokumenterer at velferdssamfunn vil produsere mer avfall. Ikke mindre. De er tydelige, i et høringsinnspill til miljødirektoratet, at en viktig del av beredskapen er at vi klarer å håndtere en større del av vårt eget avfall. Altså: Vi burde ha flere avfallsforbrenningsanlegg, ikke færre. Transport av avfall er også uheldig, enten det er ut av landet eller fra nord til sør. Lokal håndtering av avfall er det beste for beredskapen, for miljøet, for energiforsyningen, for kompetanse og arbeidsplasser.
Tilbakemeldingene er gitt fra ulike hold og fjerning av avgiften på anleggene er det enkleste grepet finansministeren kunne gjort for å imøtekomme problematikken.

Svar

Jens Stoltenberg: I Norge inngår enkelte forbrenningsanlegg i EUs kvotesystem for bedrifter, mens de fleste anlegg er underlagt EUs innsatsfordelingsforordning (ofte omtalt som ikke-kvotepliktige utslipp). De kvotepliktige anleggene har fra 1. januar 2026 ikke vært ilagt avgift, men betaler for utslippene gjennom å svare kvoter.

Utslipp fra de ikke-kvotepliktige anleggene er ilagt klimaavgift. Avgiften priser klimagassutslippene fra forbrenning av fossilt avfall og gir virksomhetene insentiv til å kutte utslipp, blant annet gjennom økt utsortering og materialgjenvinning. Utslippene fra avfallsforbrenning utgjør over 3 pst. av Norges ikke-kvotepliktige utslipp. Avgiften skal bidra til at Norge når sine klimaforpliktelser overfor EU på en effektiv måte.

Spørsmålsstiller fremmer enkelte påstander som jeg mener ikke gir et dekkende bilde. Det hevdes at alle avfallsforbrenningsanlegg i Norge går i minus, med henvisning til en rapport fra Oslo Economics. Jeg antar at det vises til rapporten Oslo Economics nylig utarbeidet for Energidepartementet om den økonomiske situasjonen i fjernvarmebransjen. Ettersom forbrenning av avfall er en sentral innsatsfaktor i fjernvarmeproduksjon, er flere fjernvarme- og avfallsforbrenningsselskap integrert. Rapporten viser at lønnsomheten for bransjen samlet har falt etter 2021, men at den har vært positiv hvert år i perioden 2015–2024. Det er samtidig betydelige forskjeller mellom selskapene. Lønnsomheten er svakest og mest variabel for dem som har avfallsforbrenning som primær varmekilde. Enkelte selskaper kan dermed ha negative resultater i enkelte år, men det er ikke dekning for å hevde at alle anlegg går i minus.

Norge er ikke alene om å prise klimagassutslipp fra sektoren. Også i våre naboland er det en kostnad ved å brenne fossilt avfall. I Sverige og Danmark inngår alle anleggene i EUs kvotesystem og må derfor svare kvoter for utslippene sine. Kvoteprisen er på om lag 80 euro. Det tilsvarer om lag 900 kroner per tonn CO2. Den norske avgiften er til sammenligning 848 kroner per tonn CO2 i 2026. Norske og nordiske anlegg står dermed overfor en utslippspris på om lag samme nivå, og norske anlegg har like sterke insentiver til å kutte utslipp som sine konkurrenter. Vi har også sett en reduksjon i avfall som blir eksportert; siden avgiften ble innført i 2022, har eksportmengden falt med om lag 30 pst.

I budsjettforliket for statsbudsjettet 2026 ble det vedtatt å videreføre avgiften på avfallsforbrenning uten økning utover prisstigning. I skatteproposisjonen skrev regjeringen at avgiften ikke skulle trappes videre opp mot 2 400 kroner i 2030, slik det tidligere var varslet, og at videre opptrapping er satt på vent til relevante pågående prosesser er ferdigstilt. Dette omfatter EU-kommisjonens vurdering av om alle utslipp fra avfallsforbrenning skal innlemmes i EUs kvotesystem, og regjeringens vurdering av rammevilkårene for sektoren i oppfølgingen av anmodningsvedtak 854 (2024–2025). Jeg vil vurdere nivå og innretning på avgiften, samt andre relevante tiltak overfor næringen, i lys av de pågående prosessene som en del av de årlige budsjettprosessene.

Samlet sett er det etter mitt syn ikke grunnlag for å hevde at avgiften virker konkurransevridende slik spørsmålsstiller gjør. Norske anlegg står overfor om lag samme utslippspris som sine konkurrenter i Sverige og Danmark, og eksporten av avfall har falt markant de siste årene. En avgift som er på nivå med utslippsprisen som konkurrentene i våre naboland står overfor, gir ikke norske anlegg en systematisk konkurranseulempe.