Spørsmål

Hans Edvard Askjer (KrF): Hvordan vurderer statsråden risikoen for at fentanyl, carfentanyl, xylazine og andre potente syntetiske opioider i større grad kan få fotfeste i Norge, også i lys av advarsler knyttet til fotball-VM i USA, og hvilke beredskaps-, kontroll- og forebyggingstiltak mener statsråden er nødvendige?

Begrunnelse

Drug Enforcement Administration (DEA) i USA har advart tilreisende VM-fans fra hele verden mot den økte faren ved bruk av kokain under fotball-VM. Bakgrunnen er at det er alvorlige opioider som fentanyl og carfentanyl i omløp. Advarselen virker særlig relevant fordi store internasjonale arrangementer som fotball-VM gir økt mobilitet og kontakt med markeder der langt farligere stoffer enn brukeren selv er klar over, kan forekomme i narkotika som selges både legalt og illegalt.
Fentanyl er et svært sterkt smertestillende stoff, opptil 50 ganger sterkere enn heroin, og små mengder kan være dødelige. DEA har vist til at narkokarteller blander fentanyl med kokain, og at stoffet selges på gaten i små, gjennomsiktige plastposer. Det er opplyst at mange har dødd som følge av dette.
I USA er det store mengder syntetiske opioider i omløp. Dette er stoffer som kan være fremstilt i laboratorier, og som både kan ha medisinsk bruk og misbrukes som rusmidler. Det er opplyst at mer enn to milligram fentanyl kan være dødelig. Det tilsvarer om lag 10 til 15 saltkorn og får plass på tuppen av en teskje. Over 110 000 mennesker døde av fentanyloverdose i USA i 2023, heri små barn etter å ha fått fentanyl i seg utilsiktet.
Det er også andre potente og alvorlige stoffer i omløp. Carfentanyl er et veterinærmedikament brukt til å bedøve store dyr, og kan være ti til hundre ganger mer potent enn fentanyl. Xylazine, også omtalt som «tranq», er et annet veterinærmedikament som hos mennesker kan gi ekstrem sløvhet, pustestans og store åpne sår.
Det er avgjørende å forebygge økt forekomst av fentanyl og andre alvorlige stoffer i Norge. Et relevant bakteppe er at Folkehelseinstituttet allerede i 2022 meldte at protonitazen, som kan være tre ganger så sterkt som fentanyl, var kommet til Norge i små mengder. I første halvår 2022 hadde Kripos gjort åtte enkeltbeslag av fentanyl. Det bes derfor også om at statsråden gir en oppdatert fremstilling av utviklingen og relevante beslagstall for vurderingene sine.

Svar

Astri Aas-Hansen: Representanten retter søkelyset mot et narkotikaproblem som er særlig stort i USA, den såkalte Opioidkrisen. I følge amerikanske myndigheter har flere hundre tusen mennesker omkommet av overdoser de siste tjue år. Dødsfallene skyldes både bruk av legalt utskrevne medisiner, samt bruk av illegalt importerte medisiner/narkotika. Dødsfallene er på vei ned i USA, men situasjonen er fremdeles svært alvorlig.

Når vi ikke har noen opioidkrise som er sammenlignbar med USA i Norge, skyldes det blant annet en strengere praksis og kontroll med utskriving av reseptbelagte medisiner. Det er likevel grunn til å følge utviklingen nøye, særlig den illegale importen og omsetningen av denne typen narkotika. Norske myndigheter samarbeider blant annet med Den europeiske unions narkotikabyrå (EUDA) som følger utviklingen.
I KRIPOS` beslagsstatikk for 2025 side 9-10 , gis det en oversikt over beslagsutviklingen av denne narkotikatypen i Norge. Tallene omfatter både politiet og tolletatens beslag. Selv om tallene viser sporadiske og relativt få beslag, fremgår det også av rapporten at det er all grunn til å advare mot bruk, da disse stoffene ofte er forbundet med overdoser og overdosedødsfall.
Basert på utviklingen, vil norske myndigheter til enhver tid vurdere egnede tiltak i helsesektoren og i justissektoren.