Spørsmål

Ole Herman Sveian (Sp): Kan statsråden redegjøre for hvilke økonomiske konsekvenser endringen av definisjonen av datasenter, sett opp mot grunnlaget for beregning av konsesjonskraftinntekter, vil få for hver enkelt kommune som har etablerte eller planlagte datasentre, og legge fram en kommunevis oversikt som viser anslått endring i konsesjonskraftinntekter sammenlignet med dagens regelverk?

Begrunnelse

I sitt svar på Dokument nr. 15:2965 (2025–2026) redegjør statsråden for bakgrunnen for departementets nye fortolkning av regelverket for konsesjonskraft og overordnet hvem som kan bli berørt av endringen. Svaret inneholdt imidlertid ingen konkret informasjon over de økonomiske konsekvensene for de enkelte kommunene eller hvordan statsråden har vurdert disse konsekvensene.

For kommuner som har etablert eller planlagte datasentre, kan endringen få betydelige utslag i framtidige konsesjonskraftinntekter. Flere kommuner har over tid lagt til grunn gjeldende regelverk ved planlegging av næringsutvikling og økonomiske prioriteringer. Avgjørelsen ble tatt uten en forutgående høring eller involvering av berørte kommuner, og det er derfor viktig å få klarhet i hvilke vurderinger som er gjort av departementet og hvordan dette slår ut for den respektive kommune. Av de berørte kommunene oppleves dette som uforutsigbart og lite gjennomtenkt.

Jeg ber derfor om en kommunevis oversikt som viser hvilke økonomiske konsekvenser endringen forventes å få, herunder anslått reduksjon eller endring i konsesjonskraftinntekter for hver enkelt berørt kommune. I tillegg er det av interesse å få opplyst hvordan departementet har vurdert de økonomiske konsekvensene av beslutningen for berørte kommuner.

Svar

Terje Aasland: I vannfallrettighetsloven og vassdragsreguleringsloven slås det fast at det i konsesjonen skal bestemmes at konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 prosent av gjennomsnittlig kraftmengde. Mengden konsesjonskraft en kommune har rett til å ta ut er begrenset til kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning. Det overskytende tilfaller fylkeskommunen.
Det er 233 kommuner som mottar konsesjonskraft. Av disse er det 41 kommuner som avstår konsesjonskraft til fylkeskommunen og som dermed kan bli berørt av lovtolkningen av hva som inngår i alminnelig forsyning. Energidepartementet har ikke oversikt over hvilke av disse som planlegger å etablere datasentre i kommunen.
Departementet bekjent er det 47 kommuner som mottar konsesjonskraft og som har etablerte datasentre. 37 av disse kommune har et så stort alminnelig forbruk at konsesjonskrafttildelingen trolig ikke vil påvirkes av lovtolkningen. Departementet har ikke kjennskap til hvor mye av kommunenes kraftforbruk datasentrene står for i de 10 kommunene som kan bli påvirket av lovtolkningen.
Kommuner med etablerte datasentre eller som er i prosess med å få etablert datasentre kan ha gjort budsjettmessige disponeringer basert på forventninger om tildeling av fremtidig konsesjonskraft på grunnlag av datasentre. Jeg har, basert på innspill fra berørte kommuner, derfor kommet fram til at det kan være hensiktsmessig med en overgangsordning som treffer både eksisterende og planlagte datasentre.
Konsesjonskraft som ville tilfalt kommunen på grunnlag av forbruk i datasentre som er satt i drift eller som settes i drift før utgangen av 2031, fases over til fylkeskommunen lineært i perioden 2027 til og med 2032. Kraftforbruk fra disse datasentrene bør telle 100 pst. som alminnelig forsyning til og med 2027, deretter 80 pst. i 2028, 60 pst. 2029, 40 pst. i 2030, 20 pst. i 2031 og 0 pst. fra og med 2032.