Spørsmål

Monica Molvær (H): Hvordan vil statsråden sikre forsvarlig økonomisk styring og tilstrekkelig finansiering av Helse Møre og Romsdal, slik at nødvendige innsparinger og omstillinger ikke går ut over pasientsikkerhet, beredskap, kvaliteten på helsetjenestene eller de ansattes arbeidsvilkår?

Begrunnelse

Den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal er svært alvorlig. Foretaket står overfor omfattende omstillingskrav og betydelige innsparinger i årene som kommer. Ansatte, tillitsvalgte og innbyggere uttrykker stor bekymring for konsekvensene for pasienttilbud, beredskap, rekruttering og arbeidsmiljø.
Tall fra årsrapportene i Helse Midt-Norge viser at Helse Møre og Romsdal i perioden 2015–2025 samlet har hatt et underskudd på om lag 922 millioner kroner.
Ansatte i Helse Møre og Romsdal har gjennom mange år levert omstilling, effektivisering og høy aktivitet. Likevel står foretaket nå overfor innsparingskrav i en størrelsesorden som mange opplever som svært vanskelig å gjennomføre uten konsekvenser for tjenestene. Dyktige fagfolk som hver dag sørger for behandling, beredskap og trygghet for pasientene, opplever stor usikkerhet om framtiden samtidig som kravene til omstilling øker.
Høyre foreslo i sitt alternative statsbudsjett 1,2 milliarder kroner mer til sykehusene enn regjeringen. Samtidig venter sektoren fortsatt på regjeringens varslede gjennomgang av finansierings- og styringssystemet. Mens denne gjennomgangen lar vente på seg, står Helse Møre og Romsdal i en situasjon der omfattende omstillinger, usikkerhet og økonomisk press preger hverdagen til både ansatte og ledelse. Situasjonen i Helse Møre og Romsdal viser at dette arbeidet haster.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg har som representanten Molvær sikkert har fått med seg, nettopp kommet hjem etter to dager i Møre og Romsdal. Formålet med dette besøket var nettopp å få et klarere bilde av situasjonen i fylket, gjennom samtaler med både ledelse, ansatte og tillitsvalgte i helseforetaket, men også med representanter for kommunene og ledelsen i det regionale helseforetaket. Jeg er glad for at situasjonen tas på alvor lokalt, og ser også at enkelte indikatorer peker i positiv retning allerede for noen av de tiltakene som allerede er gjennomført.

Det er imidlertid reelle økonomiske utfordringer i helseforetaket, og jeg har merket meg at Helse Møre og Romsdal HF har vedtatt å gå videre med sitt utredningsarbeid knyttet til fremtidig struktur for sykehusene, og vurdering av mulige kutt. Dette ble enstemmig vedtatt i styremøtet 17. juni 2026.

Det er styrets ansvar å se på ulike tiltak for å tilpasse driften til de tilgjengelige økonomiske ressursene, og det er viktig at tiltakene man setter inn får reell effekt på økonomien. Samtidig har jeg under mitt nevnte besøk vært tydelig på at det ligger noen krav fra min side til pasienttilbudet i fylket. Jeg har i to foretaksmøter stilt klare krav om at SNR Kristiansund skal videreutvikles. Det er også uaktuelt å svekke føde- og akutt-tilbudet i Volda.

Jeg oppfatter at også Helse Midt-Norge RHF følger situasjonen i Møre og Romsdal tett, og at de tar høyde for at sykehuset kan gå med underskudd i flere år framover, innenfor regionens samlede økonomiske rammer. Dette for å legge til rette for en forsvarlig drift. Selv om situasjonen oppleves som krevende, så må selvfølgelig også Helse Midt-Norge RHF forholde seg til de vedtatte økonomiske rammer i statsbudsjettet.

Helse Midt-Norge RHF har tidligere gjort en rekke økonomiske tiltak for å tilrettelegge for det nye sykehuset på Hjelset, og for å sikre forsvarlig drift i Helse Møre og Romsdal HF. Helse Midt-Norge RHF har gitt helseforetaket lån til å dekke egenkapitalandelen på Hjelset, de har tilført likviditet i flere omganger og de har gitt ekstraordinær inntektsstøtte utover fordelingen i regionens inntektsmodell.

Helse Midt-Norge RHF vurderer fortsatt ulike grep for å redusere trykket fra den totale lånebelastningen til helseforetaket. Dette kom frem i deres styremøte 18. juni. Jeg oppfatter også at Helse Midt-Norge RHF tar på alvor de bekymringer man har i Møre og Romsdal om den interne inntektsfordelingen i regionen, og merker meg at det er igangsatt en evaluering av inntektsmodellen i regionen.

Oppsummeringsvis vil jeg igjen bare slå fast at det er reelle økonomiske utfordringer i Helse Møre og Romsdal HF, og dette følges opp på en konstruktiv måte med tiltak både i helseforetaket og hos deres eier Helse Midt-Norge RHF. Dette er imidlertid tiltak som fortsatt er i prosess, og det er for tidlig å konkludere. Jeg forutsetter imidlertid at pasientsikkerhet, beredskap, kvaliteten på helsetjenesten og ansattes arbeidsvilkår er sentrale tema i de videre vurderinger som gjøres både lokalt og regionalt.

Avslutningsvis vil jeg nevne at den bebudede gjennomgangen av spesialisthelsetjenestens
finansieringsmodell for store investeringer, som kjent, vil skje i forbindelse med helsereformen.