Spørsmål

Kristoffer Sivertsen (FrP): Mener statsråden at dagens regelverk, hvor enkelte rettigheter og innflytelseskanaler er forbeholdt fagforeninger som oppfyller bestemte medlemskrav, er fullt ut forenlig med Norges forpliktelser etter artikkel 5 i den reviderte europeiske sosialpakten, og vil regjeringen foreta en gjennomgang av regelverket dersom Europarådets komité for sosiale rettigheter finner grunnlag for å behandle klagen fra Fellesforbundet for sjøfolk?

Begrunnelse

Fellesforbundet for Sjøfolk (FFFS) har 2. juni 2026 sendt en klage til Europarådets komité for sosiale rettigheter hvor det hevdes at Norge bryter artikkel 5 i den reviderte europeiske sosialpakten om organisasjonsfrihet. Klagen retter blant annet kritikk mot bestemmelser i arbeidslivslovgivningen som knytter enkelte rettigheter og funksjoner til fagforeningers medlemsstørrelse, herunder adgangen til å foreslå dommere til Arbeidsretten og inngå enkelte avtaler om arbeidstid og innleie. En slik ordning kan kombinert med det formaliserte samarbeidet mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Arbeiderpartiet, bidra til å gi enkelte organisasjoner konkurransefortrinn som mindre fagforeninger ikke har tilgang til.

Svar

Kjersti Stenseng: Jeg legger til grunn at dagens regelverk er forenlig med Norges forpliktelser etter artikkel 5 i den reviderte europeiske sosialpakt.
Jeg viser i den forbindelse til at det i samsvar med internasjonal praksis er adgang til å knytte enkelte kollektive rettigheter og funksjoner til de mest representative fagforeningene. Internasjonal praksis åpner for at slike fagforeninger kan gis særlige roller, blant annet i forbindelse med kollektive forhandlinger, konsultasjoner med myndighetene og gjennom deltakelse i organer hvor arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er representert.
Adgangen til å fravike lovens bestemmelser gjennom tariffavtale har vært et sentralt trekk ved norsk arbeidsrett over lang tid. Ordningen er ikke særnorsk - også innen EU retten er regelverket på flere områder utformet slik at det åpner for tilpasninger og unntak gjennom kollektive avtaler.
I norsk rett er adgangen på enkelte områder knyttet til at virksomheten er bundet av tariffavtale med fagforeninger av en viss størrelse. Dette skal blant annet bidra til å sikre at ordningene bygger på avtaler inngått av uavhengige og tilstrekkelig sterke parter og å verne arbeidstakere mot press til å godta mindre gunstige vilkår.
Jeg kan ikke se at regelverket innebærer en usaklig forskjellsbehandling av fagforeninger eller er i strid med organisasjonsfriheten.
Dersom Europarådets komité for sosiale rettigheter beslutter å behandle klagen fra Fellesforbundet for Sjøfolk, vil jeg på vanlig måte vurdere behovet for oppfølging dersom komiteen skulle komme med merknader som gir grunnlag for det.