Spørsmål

Arild Hermstad (MDG): Ifølge Politico planlegger Ukraina å be flere land, blant annet Norge, om et hastelån på 20 milliarder dollar til innkjøp av våpen. Bakgrunnen er at Ukraina de siste månedene har presset russiske styrker tilbake, og at landet nå har et mulighetsvindu på 6-9 måneder før Russland klarer å tilpasse seg militært og teknologisk.
Kommer Norge til å innfri dette ønsket fra Ukraina?

Begrunnelse

Ifølge en sak i Politico 11. juni 2026 planlegger ukrainske myndigheter å fremme et ønske om en ekstraordinær krisepakke på 20 milliarder dollar under det kommende møtet i Ukraine Defense Contact Group den 18. juni. Ifølge Politico er Norge blant landene som vil få en slik forespørsel, i tillegg til Sverige, Canada og Tyskland.
Lånet er blant annet tenkt å finansiere styrking av luftvern, samt storskalakjøp av droner og ammunisjon.
Formålet med pakken er å utnytte og sementere et kritisk og tidsbegrenset handlingsrom på slagmarken, med mål om å presse Putin til forhandlingsbordet. De siste månedene har ukrainske styrker presset russiske styrker tilbake, og angrepet mål langt inne i Russland. Ukrainske forsvarskilder anslår at dette mulighetsvinduet varer i 6–9 måneder før Russland klarer å tilpasse seg militært og teknologisk.

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Norsk og internasjonal støtte er avgjørende for Ukrainas mulighet til å utøve sitt legitime selvforsvar. Det er viktig både for Ukraina og for sikkerhet og stabilitet i Europa at Ukraina kan fortsette å forsvare sin selvstendighet. Derfor er støtten til Ukraina viktig også for vår egen sikkerhet. Gjennom den militære støtten over Nansen-programmet jobber regjeringen for å sikre at Ukrainias behov for militær støtte møtes, at støtten Norge leverer er relevant og at den leveres raskt.
I år har Stortinget vedtatt en ramme for støtten til Ukraina på til sammen 85 mrd. kroner. Av dette går 70 mrd. kroner til militær støtte. Dette gjør Norge til nest største bidragsyter av militær støtte til Ukraina i 2026. Dette muliggjør også store og viktige norske bidrag til den ukrainske forsvarskampen på områder som Ukraina selv prioriterer svært høyt – slik som tilskudd til NATO-mekanismen Prioritised Ukraine Requirements List, luftvern, droner og artilleriammunisjon.
 
Norske myndigheter har tett og god dialog med ukrainske myndigheter om Ukrainas omfattende behov for militær og sivil støtte. Senest i møte i Ukraine Defence Contact Group 18. juni utfordret den ukrainske forsvarsministeren sine europeiske partnere om ytterligere støtte for å utnytte momentet Ukraina nå har på slagmarken. Vi må selvfølgelig vurdere slike henvendelser, også når de omhandler utvidelse av rammene i Nansen-programmet. Jeg er samtidig opptatt av vi ikke havner i en situasjon hvor man opplever ubalansert støtte til Ukraina i Europa, hvor Norge tar uforholdsmessig stort ansvar. Andre europeiske land har tidligere også gitt direkte støtte, og forhåpentligvis realiseres lånet EU har gitt Ukraina så raskt som mulig.
Et samlet Storting står bak den norske støtten til Ukrainas forsvarskamp. Enstemmigheten i vår støtte til Ukraina har stor verdi og er et viktig signal til både Russland og Ukraina. I tråd med den politiske avtalen som ligger til grunn for Nansen-programmet konsulteres partiene om innretningen på den norske støtten. Det er berammet et eget møte med Stortinget om Nansen-programmet, og jeg ser frem til den videre dialogen med Stortinget om vår støtte til Ukraina.