Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Låsesmedfaget har det praktiske ansvaret for at rømningsveier og brannceller i norske bygg fungerer etter hensikten. Likevel finnes det i dag ingen sentral godkjenning eller krav om ansvarsrett for faget.
Feilmontering av lås og beslag i en rømnings dør kan i verste fall føre til at liv går tapt.
Vurderer statsråden ta initiativ til at det innføres formelle kompetansekrav og ansvarsrett for låsesmedfaget for å sikre at livsviktige sikkerhetsfunksjoner i bygg ikke overlates til ukvalifiserte aktører?

Begrunnelse

En dør i et næringsbygg eller borettslag er ofte en kompleks teknisk installasjon. Den skal både hindre innbrudd, fungere som en brannbarriere og samtidig garantere sikker rømning i en panikksituasjon.
Dersom en ufaglært aktør monterer feil type lås, bruker feil nødbeslag eller installerer elektroniske komponenter som ikke frigjøres ved strømbrudd eller brannalarm, risikerer man at døren forblir låst når det brenner. Videre er låsen og dørens beslag avgjørende for at døren holder seg lukket og tett under brann.
Feil beslagløsninger fører til at brannceller brytes, og ild og giftig røyk sprer seg raskere gjennom bygget. Det er et uforklarlig gap i regelverket at de som monterer disse kritiske komponentene ikke er underlagt de samme kravene til godkjenning som andre fagområder i byggeprosessen.

Svar

Bjørnar Skjæran: Kvalifikasjonskrav til den faglige ledelsen i foretak er et av flere virkemidler i plan- og bygningsloven som skal bidra til at vi får boliger og byggverk som er trygge å bruke og bo i. Loven stiller også krav til ansvar, uavhengig kontroll, tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Foretakene kan i tillegg søke om en frivillig forhåndsvurdering av kvalifikasjonskravene fra ordningen Sentral godkjenning for ansvarsrett. Det er likevel tilstrekkelig at foretakene har «relevant» utdanning og praksis for de oppgavene de påtar seg ansvar for.

Samtidig er det ulike syn på hvor godt virkemidlene fungerer, og det har vært pekt på utfordringer med dem i mange år. Det samlede styringstrykket forsinker og fordyrer byggeprosjektene, uten at vi kan være sikre på at vi får tryggere bygg. Vi stiller også mer omfattende krav enn andre land, uten at vi kan dokumentere færre byggfeil. Samtidig ønsker noen kvalifikasjonskrav til flere aktører, særlig for arbeider som har stor betydning for trygge bygg, mens andre ønsker større fleksibilitet og anerkjennelse av realkompetanse. Knapphet på arbeidskraft fremover gjør også at vi må tenke nytt om hvordan vi bruker ressursene. Det finnes ingen «quick fix» som gjør alle fornøyde.

Vi må klare å ha flere tanker i hodet på en gang. Regjeringa vil gjøre det mulig å bygge raskere. Samtidig skal vi ha boliger og bygg som er trygge å bo i. Derfor har jeg et motto: Vi skal ha de kravene vi trenger, men ikke et eneste krav ekstra. Dagens kvalifikasjonskrav gir mer byråkrati enn trygghet. De gjelder kun for den faglige ledelsen i foretakene, ikke for håndverkerne som gjør jobben på byggeplassen. Ledelsen må ha «relevant» utdanning og praksis for de oppgavene de påtar seg ansvar for. Krav til utdanning og praksis kan øke sannsynligheten for at det bygges riktig, men er ingen garanti. Det er heller ingen garanti for at foretakene bruker faglært arbeidskraft. Samtidig opplever seriøse og kompetente foretak, med lang fartstid i bransjen, å bli «utestengt» fra oppdrag fordi ledelsen mangler relevant formell utdanning. Det er helt nødvendig å se helhetlig på virkemidlene og hvordan myndighetene samlet sett best kan bidra til trygge bygg.

Derfor har regjeringa varslet at vi i 2027 vil sende på høring forslag til forenklinger i kvalifikasjonskravene og forbedringer i den uavhengige kontrollen, det kommunale tilsynet og ulovlighetsoppfølgingen. Vi vil stille kvalifikasjonskrav kun der vi må for å avdekke alvorlige byggfeil, det vil si der det er av særlig betydning for liv, helse og sikkerhet, som prosjektering og kontroll av brann- og konstruksjonssikkerhet og grunnforhold. Vi skal ha færre, men mer treffsikre krav. Færre krav betyr likevel ikke mindre ansvar. Foretakene er fullt ut ansvarlige for feil. Færre krav betyr heller ikke at kompetanse er mindre viktig i et seriøst arbeidsliv. Nettopp derfor arbeider regjeringa på andre fronter, for eksempel gjennom handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, med å styrke seriøsiteten i næringen. Samlet skal endringene vi foreslår gi tryggere bygg og øke oppdagelsesrisikoen for useriøse aktører.