Spørsmål

Tage Pettersen (H): Vil statsråden vurdere å bruke det nasjonale handlingsrommet i KI forordningen artikkel 5 punkt 5 til å innføre et generelt forbud mot bruk av biometrisk fjernidentifisering, spesielt til kommersiell bruk?

Begrunnelse

At Meta har bygget inn funksjonalitet for ansiktsgjenkjenning i forbrukerbriller – selv om den ikke er aktivert – viser at selskapet planlegger en teknologi som kan gjøre enhver bruker til et overvåkingsverktøy mot folk som ikke har samtykket til noe som helst. Det er uakseptabelt. KI-briller som teknologi er ikke problemet i seg selv. Problemet oppstår når de kombineres med masseidentifikasjon av tilfeldige mennesker i det offentlige rom. Det undergraver en grunnleggende rett til å ferdes anonymt i samfunnet.
I en kommersiell kontekst kan biometrisk fjernidentifisering brukes til å berike allerede svært detaljerte profiler om enkeltindivider, og dermed anvendes til målretting av markedsføring og andre budskap.
I Forbrukerrådets høringssvar på utkast til ny lov om kunstig intelligens – gjennomføring av EUs forordning om kunstig intelligens i norsk rett skrev de:
«Forbrukerrådet ser at KI-forordningen artikkel 5 nr. 5 siste punktum inneholder et nasjonalt handlingsrom for strengere regulering av teknologi for biometrisk fjernidentifisering. Vi kan ikke se at bestemmelsen begrenser strengere nasjonale regler for biometrisk fjernidentifisering til politi og justis. Norge bør derfor bruke det nasjonale handlingsrommet til å forby biometrisk fjernidentifisering generelt, og spesielt kommersiell bruk av biometrisk fjernidentifisering. Dette er i tråd med Personvernkommisjonens anbefaling.»
Et norsk forbud ville også hatt en viktig signaleffekt internasjonalt og kunne inspirert andre land til liknende tiltak.

Svar

Karianne O. Tung: Retten til å ferdes anonymt i samfunnet er en grunnleggende rett som regjeringen er opptatt av å verne om.

Jeg vil innledningsvis understreke at det allerede i dag finnes et robust regelverk som rammer inn bruk av teknologi som Metas smartbriller. Personvern er en grunnleggende rettighet, uavhengig av teknologi. Derfor har vi et teknologinøytralt personvernregelverk: det som var forbudt før, blir ikke tillatt fordi det kommer ny teknologi. Bruk av biometrisk fjernidentifisering uten samtykke vil i mange tilfeller allerede i dag være ulovlig.

Datatilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av personvernregelverket, og følger opp at dette også etterleves ved bruk av ny teknologi. Justis- og beredskapsministeren har i sitt svar av 17. juni på spørsmål nr. 3056 redegjort nærmere for dette regelverket, og jeg slutter meg til hennes vurdering.

Smartbriller byr på særlige utfordringer ved at det i praksis kan være vanskelig å oppdage om brillene gjør lyd- og bildeopptak eller på andre måter samler inn informasjon om omgivelsene. At selskaper som Meta bygger inn funksjonalitet for ansiktsgjenkjenning, selv om den ikke er aktivert, understreker nettopp verdien av et teknologinøytralt regelverk. Det eksisterende regelverket gir allerede i dag et godt vern, og KI-forordningen vil styrke dette ytterligere når den gjennomføres i norsk rett. Det Europeiske Personvernrådet sluttfører i løpet av sommeren sin rapport om Metas briller som vil gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere om ytterligere tiltak er nødvendig.

Ansiktsgjenkjenning innebærer bruk av biometri, og regnes i utgangspunktet som høy-risiko KI etter KI-forordningen. Leverandørene av smartbrillene vil i så fall bli underlagt krav til både tekniske og organisatoriske forhold. KI-forordningen stiller for eksempel krav til risikostyringssystem og forvaltning av data. Blir brillene klassifisert som høy risiko KI, vil de altså bli strengt regulert når KI-forordningen gjennomføres i norsk rett, selv om loven ikke nødvendigvis innebærer et totalt forbud mot å selge slike briller.

Representanten spør om jeg vil innføre et generelt forbud mot biometrisk fjernidentifisering. Jeg forstår spørsmålet slik at det bygger på en forutsetning om at KI-forordningen artikkel 5 nr. 5 inneholder et nasjonalt handlingsrom til å gi et slikt forbud. Biometrisk fjernidentifisering i det offentlige rom reiser grunnleggende spørsmål om personvern og retten til anonymitet. Forbrukerrådets vurdering av dette handlingsrommet er kjent for meg, og spørsmålet er også reist av Personvernkommisjonen. Det fortjener grundige vurderinger, som regjeringen nå gjør.

KI-forordningen er under innlemming i EØS-avtalen og skal gjennomføres i norsk rett.
I dette arbeidet vurderes hvilke deler av forordningen som er EØS-relevante, om den gir rom for nasjonale tilpasninger og hvordan et eventuelt nasjonalt handlingsrom skal benyttes. Spørsmålet om biometrisk fjernidentifisering, herunder artikkel 5 nr. 5, som representanten Pettersen henviser til, er nettopp blant de spørsmålene som vurderes i dette arbeidet.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til lov som innlemmer KI-forordningen i EØS-avtalen og gjennomfører den i norsk rett, og vil i den sammenheng ta stilling til bruken av det nasjonale handlingsrommet i forordningen, herunder spørsmålet om biometrisk fjernidentifisering. I mellomtiden håndhever Datatilsynet gjeldende regelverk overfor ny teknologi. Det vil også bli vurdert om det er behov for ytterligere tiltak før KI-loven er på plass.