Spørsmål

Liv Kari Eskeland (H): På kva måte tenkjer statsråden at ein skal kvalifisere teknologiutvikling på nullutslipp hurtigbåt, og få ned kostnader, slik det kom fram i statsråden sitt innlegg i sak om nullutslipp hurtigbåter?

Begrunnelse

I Stortingets handsaming av sak Representantforslag 187 S (2025–2026) frå SV sa statsråden føljande: (kl 17:07:00) " Når teknologiutviklingen har gått lenger, og man forhåpentligvis har fått kostnadene ned og selvfølgelig også har fått bedre hurtigbåter, vil det være tenkelig at man kan stille krav". For at teknologiutvikling skal skje og kostnadene skal ned, må det nødvendigvis kvalifiseres for slike hurtigbåtruter. Spørsmålet er difor korleis statsråden ser for seg at denne prosessen skal skje, og kva type statleg medverknad han legg opp til.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Regjeringa har over fleire år styrkt Hurtigbåtprogrammet i Miljødirektoratet for å finansiere pilotstrekningar med bruk av låg- og nullutsleppsløysingar. Hurtigbåtprogrammet hadde ei ramme for nye tilskot i 2026 på 246,7 mill. kroner. Etter einigheita om RNB for 2026 blir programmet auka med 100 mill. kroner for inneverande år til ei samla ramme på 346,7 mill. kroner for nye tilskot i 2026.
Interessa blant fylkeskommunane for Hurtigbåtprogrammet er stor. Miljødirektoratet mottek søknader for om lag 2 mrd. kroner, og regjeringa forventar at den auka satsinga på programmet vil gje konkrete resultat dei nærmaste åra. Ei slik satsing stimulerer etterspørselen etter og tilbodet av klimavenlege hurtigbåtar. Ved å auke produksjonen og bruken kan dei aktuelle aktørane få kunnskap, og det vert lagt til rette for teknologiutvikling. Satsinga på Hurtigbåtprogrammet er dermed eigna til å skape teknologiutvikling og få ned kostnadene ved nullutsleppshurtigbåtar.