Spørsmål

Margret Hagerup (H): Hvordan vurderer statsråden at dagens frist- og rapporteringssystem gir et korrekt bilde av behovet for gynekologisk behandling, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å redusere ventetidene når fristbruddstatistikken i liten grad synliggjør den faktiske behandlingskøen?

Begrunnelse

Tusenvis av kvinner står i kø for gynekologisk behandling. Samtidig praktiseres det en generell ventetidsfrist på 26 uker, uavhengig av alvorlighetsgrad, noe som bidrar til at lange ventetider i liten grad fanges opp gjennom fristbruddstatistikken. 

Svar

Jan Christian Vestre: Når en pasient får rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal det fastsettes en frist for når helsehjelpen senest skal være påbegynt. Fristen fastsettes etter en individuell faglig vurdering av pasientens behov for helsehjelp og forsvarlig ventetid. Frister for helsehjelp fastsettes derfor ikke ut fra en generell standardfrist.
Et fristbrudd oppstår når helsehjelpen ikke er påbegynt innen den fastsatte fristen. Fristbruddstatistikken viser dermed om pasienter får helsehjelp innen den fristen som er satt etter en individuell faglig vurdering. Statistikken er et viktig styringsverktøy, men den er ikke ment å gi et fullstendig bilde av den samlede behandlingskøen eller behovet for gynekologisk behandling. Fristbruddstatistikken omfatter heller ikke ventetider videre i pasientforløpet etter at helsehjelpen er påbegynt.
For å følge utviklingen i ventetider og kapasitet benyttes derfor også andre indikatorer, blant annet gjennomsnittlig ventetid til påbegynt helsehjelp, andel pasientavtaler som er overholdte i de ulike pasientforløpene og ventetiden til de utredninger og behandlinger som inngår i indikatoren tid til tjenestestart.
Regjeringen er opptatt av at informasjonen om ventetider skal gi et best mulig bilde av pasientenes faktiske ventetid og tilgjengeligheten i tjenesten. Derfor arbeides det med å videreutvikle nye indikatorer for å ha kommet i gang med eller fått behandling, som skal omfatte de meste av behandlinger som gis i spesialisthelsetjenesten og etablere nye ventetidsmål som i større grad omfatter ventetider videre i pasientforløpet, og ikke bare tiden frem til oppstart av helsehjelp. Det arbeides også med å videreutvikle tjenesten Velg behandlingssted og forbedre informasjonen om ventetider og tilgjengelig kapasitet. Målet er å gi pasienter, helsepersonell og myndigheter et mer presist grunnlag for å følge utviklingen i ventetider og kapasitet.
Regjeringen er opptatt av å redusere ventetidene og sikre rask tilgang til helsehjelp. I oppdragsdokumentet for 2026 er de regionale helseforetakene gitt tydelige styringsmål om å redusere ventetidene, både til påbegynt helsehjelp og til videre utredning og behandling.
For å redusere ventetidene er det nødvendig å utnytte den samlede kapasiteten i helsetjenesten best mulig. Dette omfatter blant annet bedre organisering og logistikk, hensiktsmessig oppgavedeling mellom personellgrupper, bruk av teknologi og digitale løsninger, økt aktivitet i egne helseforetak og bruk av private og ideelle aktører gjennom avtaler med de regionale helseforetakene der dette er hensiktsmessig.
Målet er at flere pasienter skal få raskere tilgang til nødvendig helsehjelp, og at ventetidene innen gynekologi og andre fagområder skal videre ned.