Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Vil Energidepartementet beklage behandlingen reindriftsutøverne har blitt utsatt for i denne saken, og vil regjeringen vurdere en lovendring for å få slutt på ordningen med forhåndstiltredelse?

Begrunnelse

Fredag 5. juni 2026 kjente Hålogaland lagmannsrett konsesjonsvedtaket for Norges største vindkraftanlegg på Øyfjellet i Vefsn kommune ugyldig. Bakgrunnen for lagmannsrettens avgjørelse, er at saken er for dårlig konsekvensutredet.

Saksbehandlingsfeil er ikke i seg selv nok til en så streng konklusjon. Lagmannsretten peker derfor mer konkret på at utredningsplikten er brutt, og at forvaltningen var «klar over at det var en risiko for at tiltaket kunne komme i strid med stengingsforbudet i reindriftsloven § 22».

Lagmannsretten er ikke i tvil: Flyttleia ble så kraftig påvirket av utbyggingen, at den «ikke lenger kan fylle sin funksjon å muliggjøre og trygge den sesongmessige forflytningen mellom årstidsbeitene, og at den derfor i rettslig forstand må anses som stengt».
Lagmannsretten mener at bruddet på utredningsplikten har fått helt reelle konsekvenser:

«Dersom tiltaket på vedtakstidspunktet hadde vært nærmere utredet opp mot stengningsforbudet i reindriftsloven § 22, ville det med sannsynlighet vært foretatt en mer grundig og forsvarlig vurdering av hvilke avbøtende tiltak som var nødvendige og mulige for å sikre forutsetningen om at flyttleia ikke ble stengt.»

Samtidig er representanten godt kjent med at utbygger, Øyfjellet Wind AS, fikk spesielt god behandling av staten. I februar 2021 ga til og med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) den omstridte vindkraftutbyggingen på Øyfjellet en utvidet oppstartsfrist, stikk i strid med Stortingets vedtak.

Jeg fremmet på vegne av Rødt forslag om å «omgjøre NVEs vedtak om fristforlengelse for Øyfjellet vindkraftverk» (Innst. 477 S (2020-2021)), men ble nedstemt.

Historien om Øyfjellet vitner om en saksbehandling som har gitt utbygger enorm velvilje stikk i strid med lover og regler for konsesjonsbehandling. Nå har også lagmannsretten slått fast at konsesjonen er ugyldig. Vi ser også at ordningen med forhåndstiltredelse, der utbygger kan starte uten nødvendige juridiske avklaringer, får svært uheldige konsekvenser.

Svar

Terje Aasland: Hålogaland lagmannsrett har i kjennelse av 5. juni 2026 nektet skjønnet for Øyfjellet vindkraftverk fremmet. Den aktuelle saken er et ekspropriasjonsskjønn, hvor staten ikke er eller har vært part. Jeg konstaterer at lagmannsretten har kommet til at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtaket ikke krenker SP art. 27, men at skjønnet er nektet fremmet på grunnlag av saksbehandlingsfeil. Jeg nevner også at lagmannsretten har presisert at avgjørelsen ikke innebærer at vindkraftverket må stanses eller rives.
Mitt departement går nå grundig gjennom kjennelsen og de premissene saken hviler på. Det er for tidlig å si noe om hvilken saksbehandling i forvaltningen som rettsprosessen kan lede til. Avgjørelsen er ikke rettskraftig, og staten er som nevnt heller ikke part i saken. Det blir opp til partene å vurdere en eventuell anke.
Adgangen til å samtykke til forhåndstiltredelse følger av oreigningslova, og hører under Justis- og beredskapsdepartementet. Jeg viser til justis- og beredskapsministerens svar av 20. november 2025 på skriftlig spørsmål nr. 451 (2025-2026). Ytterligere spørsmål om endringer i oreigningslova må rettes til justis- og beredskapsministeren.
Jeg viser til at regjeringen i fjor satte ned et utvalg som skal utrede tidligere rettslig avklaring av ugyldighetsanførsler i ekspropriasjonssaker. Utvalget skal utrede og foreslå endringer i prosessreglene med mål om at gyldighetsprøving av ekspropriasjonsvedtak kan skje så tidlig som mulig med bindende virkning for partene, og med en hensiktsmessig sammensetning av retten.
Jeg viser også til at Stortinget flere ganger tidligere har behandlet representantforslag om å avvikle adgangen til forhåndstiltredelse. Jeg viser blant annet til forslaget om avvikling av adgangen til forhåndstiltredelse i saker som berører samisk kultur og næringsutøvelse, jf. Innst. 231 S (2025-2026) forslag nr. 5, som ikke fikk flertall i Stortinget.
Jeg er for øvrig ikke enig i representantens uttalelser om at konsesjonær, Øyfjellet Wind AS, har fått «spesielt god behandling av staten», og «enorm velvilje stikk i strid med lover og regler for konsesjonsbehandling». Øyfjellet Wind AS har blitt behandlet på lik linje med enhver konsesjonær som har fått konsesjon til å bygge, eie og drive et kraftproduksjonsanlegg.