Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Vil statsråden sikre at E39 Figgjo–Ålgård bygges med to tunnelløp og fire kjørefelt fra start, slik at vi unngår at resultatet blir en ny flaskehals – som vil bli dyrere å fullføre på et senere tidspunkt?

Begrunnelse

E39 er stamveien mellom Stavanger og Kristiansand. På strekningen Figgjo–Ålgård er det i dag lange køer i rushtiden og i helgene. Løsningen er planlagt i form av en ny tunnel med to løp og fire kjørefelt. Aftenbladet har beskrevet hvordan Statens vegvesen vurderer å åpne kun ett tunnelløp i første omgang, og bruke det andre som rømningstunnel.
Jeg mener det er en dårlig løsning, og vil gjerne ha statsrådens syn på saken.
Å sprenge ut to tunnelløp, men bare ta det ene i bruk, løser ikke kapasitetsproblemet som er hele begrunnelsen for prosjektet. I stedet øker man bare de samlede kostnadene. Å ferdigstille det andre løpet på et senere tidspunkt vil bli dyrere enn å gjøre det i én operasjon. Det er lite rasjonelt og lite gjennomtenkt.
Skal stamveien gi den nytten den er ment å gi, må vi bygge sammenhengende kapasitet. En løsning med bare to felt på en av de mest trafikkerte delene av strekningen vil skape en ny flaskehals - akkurat det vi prøver å unngå. Det er ingen god planlegging å bygge seg inn i en ny flaskehals fra dag én.
Fylkesordføreren i Rogaland har vært tydelig på at Bymiljøpakken har det nødvendige handlingsrommet til å dekke sin andel, også ved økte kostnader. Da mener jeg også at staten bør sørge for at prosjektet gjennomføres som planlagt.

Svar

Jon-Ivar Nygård: E39 Figgjo-Ålgård er en strekning på ca. fem kilometer, hvorav 3,3 kilometer er tunell. Prosjektet skal gi god standard og redusere fremkommelighets- og køproblemer og ulykker. I statsbudsjettet for 2026 for Samferdselsdepartementet fremgår det at det er prioritert prosjektstart for E39 Figgjo-Ålgård, og at oppstart forutsetter Stortingets tilslutning til kostnadsramme. Det fremgår også at det legges opp til å gjennomføre ekstern kvalitetssikring, KS2, av prosjektets kostnadsoverslag og styringsunderlag i 2026. Den eksterne kvalitetssikringen av prosjektet startet opp tidligere i år og i slutten av mai fikk Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet tilsendt kvalitetssikringsrapporten fra den eksterne konsulenten.
I forbindelse med forberedelse til KS2 ble det gjennomført et nytt anslag for E39 Figgjo-Ålgård som viste en kostnadsøkning over styringsmålet på om lag 1,1 mrd. kroner. Årsaken er i all hovedsak nye erfaringstall for entreprisekostnader. Statens vegvesen har vurdert potensiale for å få ned kostnadene i prosjektet parallelt med KS2-gjennomgangen. Ett tiltak for å få ned kostnadene, er å endre fra toplanskryss til midlertidig rundkjøring i overgang eksisterende vei ved Bollestad. Statens vegvesen har besluttet at kuttet skal gjennomføres og det er reflektert i kostnadsanslagene som har blitt kvalitetssikret.
Videre har Statens vegvesen sett nærmere på mulighetene for kostnadsbesparelser ved å bygge en løsning med toveis-trafikk i ett tunnelløp, mens det andre løpet midlertidig brukes som rømningstunnel. E39 Figgjo-Ålgård skal delfinansieres med bompenger fra Bymiljøpakken. Dersom kostnadene tas ned kan det også komme bilistene, som skal være med på å finansiere utbyggingen, til gode. Jeg mener derfor at staten og de lokale partene i Bymiljøpakken har en felles interesse av å redusere kostnadene i prosjektet.
Når det avdekkes kostnadsøkninger i prosjekter skal Statens vegvesen lete etter muligheter for å få ned kostnadene. Dette er i tråd med prinsippene for porteføljestyring av veiprosjektene i Statens vegvesens portefølje som skal gi oss mer igjen for pengene.
Jeg vil også understreke at jeg tar med meg synspunktene blant annet fra fylkesordfører i Rogaland om at E39 Figgjo-Ålgård bør gjennomføres som planlagt. Når mulighetene for kutt vurderes, må de i størst mulig grad bevare nytten og formålet med prosjektet. For E39 Figgjo-Ålgård handler utbyggingen i stor grad om å redusere de negative konsekvensene av forsinkelser i dagens vei gjennom Ålgård sentrum, gi bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet. Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen gjennomgår nå funnene og anbefalingene fra den eksterne konsulenten sin gjennomgang av prosjektet, og vurderer videre prosess. Jeg vil komme tilbake til Stortinget om prosjektet på et senere tidspunkt.