Spørsmål

Alf Erik Andersen (FrP): Hva mener statsråden om den forskjellsbehandling ATROP når føler på etter at de nok engang ikke ble prioritert i budsjettsammenheng og mener statsråden at det offentlige er rustet til å overta de tjenester ATROP gir dersom de må avvikle?

Begrunnelse

ATROP Støtte & Ettervernsenter mottok statlige tilskudd i 12 år, men etter regjeringsskifte og omleggingen av tilskuddsordningene har de møtt på store utfordringer. Til tross for dokumentert aktivitet, betydelig etterspørsel etter deres tjenester og omfattende samarbeid og samarbeidsavtaler med offentlige instanser, har omleggingen av statlige tilskuddsordninger de siste årene fått store konsekvenser for deres drift. For fjerde år på rad opplever de at regionale organisasjoner i praksis har fått svekket tilgang til disse ordningene. I årets regelverk har Helsedirektoratet i tillegg tydeliggjort at landsdekkende organisasjoner skal prioriteres, fremfor regionale. Konsekvensen er at etablerte regionale tilbud med dokumenterte resultater og stor lokal betydning faller utenfor. ATROP opplever dette som vanskelig å forene med prinsippene om likebehandling og rettferdig fordeling av offentlige midler. Samtidig ser vi at det i revidert nasjonalbudsjett er funnet rom for å tildele midler til mange navngitte organisasjoner. ATROP er nå dypt fortvilet over den forskjellbehandling de nå opplever. DE opplever å stå utenfor de prioriteringene som er gjort, til tross for dokumentert aktivitet, betydelig etterspørsel og et omfattende samfunnsbidrag i Agder og nærliggende regioner. Det skaper en følelse av å ikke bli sett eller hørt, og reiser spørsmål om hvordan regionale organisasjoner vurderes opp mot større og landsdekkende aktører.

Svar

Jan Christian Vestre: Det vil ikke være riktig av meg å uttale meg om en enkeltsak i forbindelse med årets tilskuddsforvaltning, men besvarer representantens spørsmål på et generelt grunnlag.

Det er et offentlig ansvar å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenester kan tilbys i egenregi eller anskaffes av private tjenesteytere. Statlige tilskudd til ideelle aktører skal som hovedregel ikke dekke det offentlige sørge for ansvaret, men komme i tillegg til de offentlige tilbudene. Det er kommunen og det lokale helseforetaket som har ansvaret for å yte nødvendige helsetjenester til innbyggerne i kommunen og helseforetakets opptaksområde, uavhengig om det finnes tilskuddsfinansierte ideelle tilbud lokalisert i kommunen/regionen eller ikke.

Fordeling av tilskuddsmidler må knyttes opp til i hvilken grad en søknad oppfyller formålet og kriteriene for en tilskuddsordning samt søknadens kvalitet vurdert opp mot andre søknader.

Det er betydelig oversøking på tilskuddordningene innen psykisk helse og rusmiddelfeltet over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. På ordningen Samtale- og mestringstilbud innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet var det f.eks. søknader for nesten 119 mill. kroner, mens bevilgningen var 51 mill. kroner.

Det tilsier en streng prioritering mellom søknader og betyr at det må være et et regelverk som sikreren best mulig fordeling av tilskuddsmidler. Det er altså ikke tilstrekkelig at omsøkt aktivitet er i samsvar med ordningens formål, søknaden må nå opp på flere av ordningens kriterier i konkurranse med andre søknader.

Helsedirektoratet er delegert myndighet til å forvalte de fleste av ordningene over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Departementet er klageorgan, og vil forholde seg til klager fra søkere som enten får avslag eller utmåling som er lavere enn omsøkt. Hver klage bil bli vurdert i henhold til alminnelig forvaltningspraksis.

Jeg vil samtidig opplyse om at Stortinget har besluttet at alle søkbare ordninger skal gjennomgår til statsbudsjettet for 2028, noe jeg selvsagt vil følge opp.