Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Er statsråden kjent med at mange personer med funksjonsnedsettelser får avslag fra NAV på støtte til folkehøgskole, særlig for andre skoleår, og vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå praksisen slik at flere kan få mulighet til å delta på et tilbud som dokumentert bidrar til økt selvstendighet og inkludering?

Begrunnelse

Jeg er gjort oppmerksom på at personer med funksjonsnedsettelser i økende grad får avslag fra NAV på søknader om økonomisk støtte til folkehøgskole. Det rapporteres at om lag 40 prosent får avslag allerede på første året, og at det nærmest er umulig å få støtte til et andre år.
Begrunnelsene som gis er blant annet at søknadene anses som mangelfulle, og at behovene kan ivaretas av kommunene. Dette fremstår imidlertid lite treffende for mange av disse elevene, ettersom folkehøgskole ikke bare er et opplæringstilbud, men også gir viktig sosial trening, mestring og økt grad av selvstendighet i hverdagen.
Det fremheves også at særlig det andre skoleåret gir betydelig effekt, da elevene da opplever trygghet og utvikling som ikke oppnås det første året alene.
Dersom praksisen hos NAV innebærer at personer med funksjonsnedsettelser i realiteten mister muligheten til å delta på et slikt tilbud, er dette uheldig både for den enkelte og for samfunnet.

Svar

Kjersti Stenseng: Fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har jeg fått en oppdatert oversikt over søknader om støtte til dagliglivets aktiviteter (ADL-opplæring) på folkehøgskole for skoleåret 2026-2027. Per 15. juni 2026 har Nav behandlet 95 søknader, hvorav 91 er søknader om støtte til første skoleår og 4 er søknader om støtte til andre skoleår. Av søknadene om støtte til første skoleår er 47 søknader innvilget og 44 avslått. Av søknadene om støtte til andre skoleår er 2 søknader innvilget og 2 søknader avslått. Nav behandler fortsatt søknader, og det er derfor for tidlig å si hvor stor andel av søkerne til skoleåret 2026-2027 som får innvilgelse og hvor stor andel som får avslag.
Det er ikke gjort endringer i praktiseringen av ordningen. Ordningen har r som intensjon at søkerne skal få økt evne til å klare dagliglivets gjøremål på egenhånd. I Forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen står det at «Det kan gis stønad til opphold ved folkehøgskole dersom oppholdet er nødvendig og hensiktsmessig som et ledd i medlemmets utvikling av personlig selvstendighetsgjøring for å klare dagliglivets gjøremål.» (§ 6). Dersom man har mulighet til slik selvstendighetstrening i hjemkommunen, får man ikke stønad til slik opplæring på folkehøgskole i tillegg (se Rundskriv til folketrygdloven § 10-7 første ledd bokstavene a, c og d samt annet og tredje ledd). Man kan i noen tilfeller få støtte til et andre skoleår på folkehøgskole dersom det første året ikke ble gjennomført som forventet.