Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3131 (2025-2026)
Innlevert: 10.06.2026
Sendt: 15.06.2026
Besvart: 22.06.2026 av energiminister Terje Aasland

Lars Haltbrekken (SV): 05.06 fastslo Hålogaland lagmannsrett at konsesjonen for vindkraftverket på Øyfjellet er utilstrekkelig utredet. Retten fastslo at konsesjonsvedtaket er ugyldig. Fosen dommen fastslo også at konsesjonsvedtaket for utbygging av to vindkraftverk på Fosen var ugyldig.
Hvilke tanker gjør departementet seg etter den siste dommen og vil departementet påny vurdere bruken av forhåndstiltredelse i saker hvor samiske interesser blir sterkt berørt og hva gjøres for å sikre bedre utredninger av inngrep i reindriftas områder?
Reindriftsloven § 22 regulerer i dag retten til flytting og flyttleier, og har slik ordlyd: «Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier. Med til flyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasser for transport av reinen. Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter avgjørelse ved jordskifteretten. Kongen kan bestemme at også fastleggingen i detalj av den nye flyttleien skal overlates til skjønnet.»
Hålogaland lagmannsrett skriver i dommen: «Når lagmannsretten likevel har kommet til et annet resultat enn tingretten i spørsmålet om utredningsplikten er oppfylt, beror dette på at lagmannsretten har konkludert med at flyttleia må anses stengt etter reindriftsloven § 22. Konsesjonen bygger dermed på en uriktig faktisk forutsetning. Dette mener lagmannsretten skyldes mangelfull utredning av vindkraftverkets konsekvenser for den tradisjonelle flyttingen og av mulige og aktuelle avbøtende tiltak på vedtakstidspunktet.»
Og videre: «At flyttleia i dag er funksjonelt stengt, i strid med reindriftsloven § 22, skyldes etter lagmannsrettens vurdering mangelfull utredning på vedtakstidspunktet, både av vindkraftverkets betydning for flyttingen og av hvilke avbøtende tiltak som var nødvendige for å sikre at flyttleia ikke ble stengt.»

Terje Aasland: Hålogaland lagmannsrett har i kjennelse av 5. juni 2026 nektet skjønnet for Øyfjellet vindkraftverk fremmet. Den aktuelle saken er et ekspropriasjonsskjønn, hvor staten ikke er eller har vært part. Jeg konstaterer at lagmannsretten har kommet til at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtaket ikke krenker SP art. 27, men at skjønnet er nektet fremmet på grunnlag av saksbehandlingsfeil. Jeg nevner også at lagmannsretten har presisert at avgjørelsen ikke innebærer at vindkraftverket må stanses eller rives.
Mitt departement går nå grundig gjennom kjennelsen og de premissene saken hviler på. Det er for tidlig å si noe om hvilken saksbehandling i forvaltningen som rettsprosessen kan lede til. Avgjørelsen er ikke rettskraftig, og staten er som nevnt heller ikke part i saken. Det blir opp til partene å vurdere en eventuell anke.
Adgangen til å samtykke til forhåndstiltredelse følger av oreigningslova, og hører under Justis- og beredskapsdepartementet. Jeg viser til justis- og beredskapsministerens svar av 20. november 2025 på skriftlig spørsmål nr. 451 (2025-2026). Ytterligere spørsmål om endringer i oreigningslova må rettes til justis- og beredskapsministeren.
Jeg viser til at regjeringen i fjor satte ned et utvalg som skal utrede tidligere rettslig avklaring av ugyldighetsanførsler i ekspropriasjonssaker. Utvalget skal utrede og foreslå endringer i prosessreglene med mål om at gyldighetsprøving av ekspropriasjonsvedtak kan skje så tidlig som mulig med bindende virkning for partene, og med en hensiktsmessig sammensetning av retten.
Jeg viser også til at Stortinget flere ganger tidligere har behandlet representantforslag om å avvikle adgangen til forhåndstiltredelse. Jeg viser blant annet til forslaget om avvikling av adgangen til forhåndstiltredelse i saker som berører samisk kultur og næringsutøvelse, jf. Innst. 231 S (2025-2026) forslag nr. 5, som ikke fikk flertall i Stortinget.