Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hva er status på arbeidet med å utrede innføring av merverdiavgift på finansielle tjenester og avklaringen om hvorvidt det vil være EØS-stridig å øke finansskatten fordi det kan anses som ulovlig statsstøtte til offentlige finansielle institusjoner?

Begrunnelse

Dagens finansskatt er satt mye lavere enn den beregnede skattefordelen som finanssektoren har av å være unntatt for merverdiavgift, ikke minst etter at anslaget for skatteutgiften ble doblet til 13,1 mrd. kroner med den nye beregningsmetoden som ble omtalt i Statsbudsjettet for 2026.
Omfanget av skattefordelen for finansnæringen er med andre ord vesentlig større enn tidligere antatt, og indikerer at innretningen på skatten bør revurderes.
I Prop. 1 LS (2019-2020) omtales det et pågående arbeid for å avklare om skattefritaket for offentlige finansielle institusjoner er EØS-stridig og dermed et hinder for å øke eller endre dagens finansskatt.
I Prop. 1 LS (2021-2022) omtales arbeidet med å utrede innføring av merverdiavgift på finansielle tjenester,
Selv om det har gått henholdsvis fire og seks år siden disse omtalene, har Stortinget så vidt meg bekjent ikke blitt oppdatert om framdriften i disse arbeidene siden den gang.

Svar

Jens Stoltenberg: Finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Unntaket er bredt og omfatter kjerneområdene innenfor bank, forsikring og verdipapirhandel. Bakgrunnen for unntaket er først og fremst at det er vanskelig å finne et egnet grunnlag for å beregne merverdiavgift på marginbaserte inntekter, for eksempel bankenes rentemargin. I tidligere omtaler til Stortinget er det gitt foreløpige vurderinger om det er mulig å innføre merverdiavgift på finansielle tjenester, blant annet i Prop. 1 LS (2021–2022), med særlig vekt på skadeforsikring. Her gikk Finansdepartementet gjennom ulike problemstillinger og oppsummerte med at sakens omfang og kompleksitet, sammenholdt med at ingen andre EU/EØS-land har merverdiavgift på skadeforsikring, gjør at det gjenstår utredningsbehov.

Torvik-utvalget (NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem) anbefalte å fortsette utredningen av merverdiavgift på skadeforsikring samt andre finansielle tjenester som ytes mot konkrete identifiserbare vederlag. Unntaket fra merverdiavgiften har flere uheldige virkninger. For det første vrir unntaket ressurser og forbruk i retning av finanssektoren. For det andre kan det gi vridninger i finansforetakenes valg av innsatsfaktorer ved at de ikke kan fradragsføre inngående merverdiavgift på anskaffelser. Den manglende fradragsretten gir virksomheter insentiv til egenproduksjon eller til å bruke vare- og tjenesteinnsats med lav avgift. Det fører til en mindre effektiv produksjon. Unntak kan også føre til brudd i verdikjeden og at produksjonsinnsats avgiftslegges flere ganger, som strider med et grunnprinsipp i merverdiavgiften.

Jeg viser for øvrig til at det er satt ned en skattekommisjon som skal foreta en helhetlig gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet, herunder merverdiavgiftsreglene.

Finansskatten ble innført i 2017 for å bøte på svakhetene ved at finansnæringen er unntatt merverdiavgift, men den har ikke de samme gode nøytralitetsegenskapene som merverdiavgiften. Den er en skatt på finansiell aktivitet og består av to elementer. Det ene er en egen skatt på lønn, fastsatt til 5 pst. av grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Det andre elementet er videreføring av skattesatsen på selskapsoverskuddet (grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt) på 2016-nivå for finanssektoren på 25 pst. Satsen for denne sektoren er tre prosentenheter over satsen for øvrige sektorer. Finansskatten ilegges virksomheter som driver finansiell aktivitet. Offentlige aktører som er generelt fritatt fra skatt, svarer imidlertid bare finansskatt på lønn. Det er videre enkelte unntak fra plikten til å svare finansskatt, blant annet hvis virksomheten bare i liten grad utøver finansiell aktivitet.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2019 la departementet frem vurderinger av ulike alternativer til dagens finansskatt, jf. Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 32. Vurderingene fulgte opp anmodningsvedtak nr. 867, jf. Dokument 8: 190 S (2017–2018) og Innst. 365 S (2017–2018). Departementet la her frem en skisse til en ny finansskatt på merverdien i finansnæringen. Den skisserte finansskatten slår merverdien fra arbeidskraft og kapital sammen til ett felles skattegrunnlag som beskattes med én skattesats. I en slik modell vil grunnlaget for finansskatten være summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 vurderte departementet en provenynøytral omlegging av finansskatten, jf. Prop. 1 LS (2019 – 2020) kapittel 22. Bakgrunnen var anmodningsvedtak 868, jf. Dokument 8: 190 S (2017–2018) og Innst. 365 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket forutsatte at finansskatten på lønn skulle fjernes.

Vurderingen tok utgangspunkt i ovennevnte skisse til en ny finansskatt. Departementet uttalte følgende:

«Et felles skattegrunnlag vil tydeliggjøre finansskatten som en skatt på merverdien i næringen, på samme måte som merverdiavgift er en avgift på merverdien i andre næringer. Finansskatten vil på den måten ikke lenger fremstå som to separate skatter på henholdsvis lønn og overskudd. En provenynøytral omlegging til ny finansskatt med et felles skattegrunnlag vil innebære en skattesats som ligger noe under dagens finansskatt på lønn (5 pst.) og noe over finansskatten på overskudd (3 prosentenheter i 2019).»

Videre ble det pekt på at en ny finansskatt på merverdien i finansnæringen kan reise EØS-rettslige problemstillinger:

«I 2015 konkluderte ESA foreløpig med at det generelle skattefritaket for staten, fylkeskommuner og kommuner i skatteloven § 2-30 kan innebære at EØS-rettslig økonomisk aktivitet i regi av disse organene mottar økonomiske fordeler i strid med EØS-avtalen. En arbeidsgruppe (ledet av professor Erling Hjelmeng) har blant annet sett på hvilke tiltak som er nødvendige etter EØS-avtalen for å bøte på dette. Gruppen har levert en rapport om «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører», som har vært på høring. I rapporten legges det til grunn at skattefritaket for offentlige aktører med EØS-rettslig økonomisk aktivitet innebærer ulovlig statsstøtte. Det er for tiden under utredning hvordan skatteplikt for offentlige virksomheter med EØS-rettslig økonomisk aktivitet skal gjennomføres.»

Departementet varslet at det ville avvente å fremme forslag om innføring av en ny finansskatt til prosessen knyttet til like konkurransevilkår for offentlig og privat virksomhet er avklart. Denne prosessen er omfattende, og pågår fortsatt.