Spørsmål

Harry Valderhaug (KrF): Vil statsråden vurdere å endre ungdomsfiskeordningen slik at dagens omsetningsgrense på 50 000 kroner knyttes til den enkelte registrerte ungdomsfisker i stedet for til fartøyet, for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen, sikre likere vilkår for familier med flere ungdommer og legge bedre til rette for at ungdom kan fiske sammen på en sikker og lønnsom måte?

Begrunnelse

Ungdomsfiskeordningen er et viktig rekrutteringstiltak for fiskerinæringen og gir unge praktisk erfaring med sjø, fangst og kystkultur. Ordningen skal bidra til å vekke interesse for fiskeryrket og senke terskelen for å prøve seg i næringen.
Etter dagens regelverk er omsetning av fangst begrenset til maksimalt 50 000 kroner per fartøy, uavhengig av hvor mange ungdommer som deltar. Flere ungdommer kan dermed fiske fra samme båt, men må dele på én felles omsetningsgrense.
Dette kan gi urimelige utslag for familier med flere ungdommer som ønsker å delta i ordningen. Dersom søsken fisker sammen fra familiens båt, må de dele den samme omsetningsrammen, mens ungdommer som fisker fra hvert sitt fartøy kan disponere en egen grense. Ordningen kan dermed gi svakere vilkår for familier med flere deltakere, selv om innsatsen og deltakelsen er den samme.
En omsetningsgrense knyttet til den enkelte registrerte ungdomsfisker vil kunne styrke rekrutteringen, gjøre ordningen mer rettferdig og bidra til at flere unge deltar over tid. Samtidig vil det kunne fremme sikkerhet på sjøen ved at ungdom kan fiske sammen og lære av hverandre, fremfor å få et økonomisk insentiv til å fordele seg på flere fartøy. Øvrige begrensninger i ordningen, herunder redskaps- og ressursreguleringer, kan opprettholdes.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Regjeringen er opptatt av at vi skal ha god rekruttering til fiskeryrket, og at vi har treffsikre virkemidler som legger til rette for det. I tillegg til ungdomsfiskeordningen er det etablert en rekke andre ordninger som skal bidra til å rekruttere ungdommer til fiskeriene. Disse ordningene omfatter lærlingekvoter, undervisningskvoter, kvotebonus til yngre fiskere og en rekrutteringskvotebonusordning. Jeg mener at disse ordningene samlet sett er godt egnet til å bidra til rekrutteringen av unge fiskere, og til tross for en rekke kvotekutt i flere fiskerier, har vi valgt å opprettholde disse ordningene.

Statistikk fra Utdanningsdirektoratets statistikkbank viser at i videregående skole har antall søkere til Fiske og fangst (VG1) hatt en stabil vekst. Siden 2021 har det vært en økning fra 610 til 735 søkere, tilsvarende ca. 20 %. Trenden viser en klar og vedvarende vekst, og økningen er sterkere innenfor fiskeri enn for flere andre yrkesfag. Det er også gledelig å se at det har vært en stor økning i antall jenter som søker seg til VG2 Fiske og fangst. Vi registrerer at det er økende interesse for fiskeryrket blant kvinner målt både i antall fiskere og som andel av totalt antall fiskere. Tallene tilsier at det er god rekruttering til fiskeryrket i dag.

Når det gjelder ungdomsfiskeordningen, var det opprinnelige formålet å legge til rette for at ungdommer skulle få anledning til å prøve seg i fiskeryrket. Ordningen er ment å være et lavterskeltilbud for alle ungdommer – uavhengig av økonomi og tilknytning til fiskerinæringen. Eventuelle justeringer i regelverket må sees opp mot formålet og det må legges vekt på at det skal være mulig å kontrollere ordningen.

Som representanten Valderhaug påpeker, har ungdomsfiskeordningen mange positive effekter, og ordningen er populær. Samtidig ser vi at bestemmelsen om at det per person og per fartøy ikke kan omsettes fangst for mer enn 50 000 kroner, vil kunne innebære noen begrensninger for ungdommer i en familie med flere barn som ønsker å delta i ungdomsfiskeordningen. Jeg mener derfor at det kan være grunn til å vurdere om det bør gjøres endringer i forskriften. Jeg vil be Fiskeridirektoratet om å gjøre en vurdering av dette i forbindelse med arbeidet med neste års regulering av ungdomsfiskeordningen.