Spørsmål

Grunde Almeland (V): Havforskningsinstituttet dokumenterer alvorlig tilbakegang i naturmangfoldet i Skagerrak, der fiskebestander går tilbake og sjøfugl forsvinner. Forskerne er tydelige på at det fortsatt er mulig å snu utviklingen dersom det handles raskt.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre at Skagerrak havner i samme situasjon som Oslofjorden?

Begrunnelse

Oslofjorden er blitt et varselbilde på hva som skjer når et havmiljø nedprioriteres over tid. Nå viser forskning fra Havforskningsinstituttet at Skagerrak er på vei i samme retning: fiskebestander går tilbake, sjøfugl forsvinner, og naturmangfoldet svekkes. Havforskningsinstituttet beskriver Skagerrak som ett av de havområdene i verden sterkest påvirket av menneskelig aktivitet, hvor belastningen må ned skal man klare å snu den negative utviklingen, jf. – Skagerrak står ved et veiskille: Nå må vi handle - agderposten.no

Statsforvalteren i Agder har på denne bakgrunn initiert programmet Sammen om Skagerrak, som fra høsten 2025 er inne i sin gjennomføringsfase og løper frem til 2030. Programmet samler forskere, myndigheter, organisasjoner og næringsliv om felles innsats for å bedre miljøtilstanden i havområdet. Det er et konkret tiltak, men mangler nasjonal finansiering.

Norge har gjennom Kunming-Montreal-avtalen forpliktet seg til å verne og restaurere 30 prosent av naturen innen 2030. Det er vanskelig å se hvordan dette målet nås uten at staten tar et større ansvar for å ta vare på havområder som Skagerrak.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Jeg deler bekymringen for naturmangfold og økosystem i Skagerrak. I vurderingen av økologisk tilstand i Nordsjøen og Skagerrak er det konkludert med at økosystemet er betydelig påvirket av klimaendringer og menneskelig aktivitet.

Skagerrak får berettiget oppmerksomhet både i Norge, Sverige og Danmark. Det finnes betydelig kunnskap om miljøforholdene i Skagerrak i norske, svenske og danske forskningsinstitusjoner. Mye innsikt og kunnskap finnes også hos fagmyndigheter, nasjonalparkstyrer, kommuner, lokale organisasjoner og enkeltpersoner.

Samarbeidet under Nordisk Ministerråd er viktig for Skagerrak. Det nordiske havprogrammet arbeider med sammenhengen mellom hav, klima og naturmangfold. Gjennom Nordisk havprogram styrker vi grunnlaget for havforvaltningen, blant annet med prosjekter som ser på effektene av klimaendringer på regional skala for nordiske hav- og kystområder under ulike klimascenarier. Et annet tema er motstandskraft i marine økosystemer under skiftende klimatiske forhold, for eksempel hvordan utforming av nettverk av marine bevaringsområder kan bidra til slik motstandskraft.

Bruk av bevaringstiltak og restaurering for å gjenoppbygge naturlige funksjoner og bygge robusthet mot klimaeffekter i marine økosystemer er et fagområde som har utviklet seg mye de siste årene gjennom forskning og praktisk utprøving. Det er viktig at vi bruker kunnskapen aktivt i havforvaltningen slik at den gir nytte gjennom nye tilnærminger og erfaringer. Med grunnlag i kunnskapen kan vi restaurere natur og bygge opp igjen økosystemer som har blitt forringet eller har mistet viktige naturlige funksjoner. I noen tilfeller kan vi gjøre dette gjennom aktive tiltak som for eksempel utplanting av ålegress eller tareplanter. I andre tilfeller kan restaurering innebære å begrense bruk og dempe påvirkning fra oss mennesker, slik at økosystemene kan etablere seg på nytt.

Etablering av hummerfredningsområder er eksempel på et tiltak som har vært vellykket. Når fisket har opphørt i områdene har bestanden økt, og individene har blitt større, lever lenger og reproduserer godt. Bevaringsområdene har gitt effekt også på andre arter, og gir også virkning i områder rundt bevaringsområdene der det ikke er de samme restriksjonene. I Oslofjorden gjør vi nå dette i større skala med nullfiskeområder for å styrke fiskebestandene og økosystemet i Oslofjorden, som også har nær sammenheng med økosystemet i Skagerrak.

Programmet SOS Sammen om Skagerrak er en regional satsing på Agderkysten og Skagerrak som arbeider med blant annet bevaring og restaurering av marin natur og bærekraftig bruk av marin kystsone. Miljødirektoratet bidrar i arbeidet med å øke kunnskapen om og forbedre tilstanden i Skagerrak via finansiering til Statsforvalteren i Agder. Så langt i perioden 2024–2026 har Miljødirektoratet bidratt med finansiering på til sammen 9 millioner kroner, hvorav 3 millioner kroner hittil i 2026. Største del av dette beløpet har gått til Pilotprosjekt for marin restaurering i Agder (MARES), et delprosjekt under SOS Skagerrak, som skal øke kunnskapen om effektene av passive restaureringstiltak i Skagerrak samt hjelpe kommunene i prosessen med å etablere ulike former for lokale marine bevaringsområder. Midlene for 2026 vil blant annet brukes til å utarbeide en helhetlig tilstandsanalyse og -rapport for Agderkysten i samme format som tilstandsrapporten for Oslofjorden. Rapporten skal gi den helhetlige oversikten som det er behov for i det videre arbeidet med tiltak gjennom SOS Skagerrak.

Sammen kan arbeidet og erfaringene fra både nye og etablerte prosjekter bidra til et krafttak for styrking av økosystemene i Skagerrak.